3. oktober 2016 ble NOU2016:17 «På lik linje» avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet. Nå, en måned senere, er det to forskjellige ting som bidrar til at jeg ønsket å skrive om dette tema. To artikler og en samtale med en annen vernepleier senere, kommer noen av mine tanker om mottakelsen av NOUen.
Dette er et gjesteblogginnlegg av vernepleier Chris Safari.
Den første artikkelen er skrevet av Cato Brunvand Ellingsen om medias svik. Denne artikkelen satte medias dekning av NOUen i perspektiv. Artikkel nr. 2 var fra NFU «Fra institusjon til omsorgsghetto». Her dras Arnulf Øverlands ord frem: «Du skal ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv». Da kjente jeg på en indre driv til å engasjere meg og oppfordre andre til å gjøre det samme. Vi bør alle gjøre et forsøk på å sette fokus på utviklingshemmedes situasjon. Bare les NOUen. I korte trekk viser utredningen at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser følges dårlig opp. Videre avdekkes diskriminering og utilstrekkelig tilrettelegging på mange områder.
Ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, oppfordret FOs profesjoner til å være mer aggressive. Det er en oppfordring vi må ta til oss. Vi må jobbe hardere enn noen gang for å belyse utfordringene NOUen nå har bekreftet at vi har. Utfordringene er større, og flere, enn det mange muligens hadde trodd på forhånd. Men enda viktigere er det at NOUen har klare, relevante anbefalinger til hvilke tiltak som bør gjennomføres for å bedre nåværende situasjon.
Ja, media har sviktet. Ja det har vært stille. Utredningen, som foreslår åtte løft for å bedre situasjonen for personer med utviklingshemming, har nesten vært fraværende i den offentlige diskursen. Når media ikke strekker til er det viktig at vi som yter tjenester til personer med utviklingshemming bruker våre ressurser til å sette lys på temaet. Det har vært fremskritt i utviklingshemmedes levekår, men det er fortsatt altfor store forskjeller sammenlignet med befolkningen forøvrig.
Likhet og rettferdighet er kjerneprinsipper i vårt samfunn. Basert på funn i NOU-en er det nedslående at utviklingshemmedes muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre fortsatt ikke er fremme i søkelyset. I hvert fall ikke nok.
Vi må bidra til debatt og unngå passivitet. For å kunne bidra til at rettighetene til utviklingshemmende oppfylles er det viktig at mange er orienterte om utfordringene. Oppfordringen min er dermed som følger: Spre ordet. Urett mot noen er urett mot alle.
Chris Safari
Chris Safari, Vernepleier med master i folkehelsevitenskap. Har tidligere jobbet i akuttpsykiatrien og som timelærer på universitet. Nå arbeider jeg med varig tilrettelagt arbeid i Oslo. Du kan også lese mer om hans mastergradsarbeid i vernepleierportalen.
Cato Brunvand Ellingsen 
11/11/2016 at 00:15
Når det gjelder NFU artikkelen «Fra bolig til omsorgsghetto» er det en artikkel som handler om boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Når jeg satt i referansegruppa til rettighetsgruppa advarte jeg nettopp mot de konsekvensene som
Jens Petter Gitlesen nevner i artikkelen men da protesterte NFU og sa at de heller vil ha slike bygg fremfor store boligkompleks for utviklingshemmede noe som har ført til at det står å lese i NOU at det foreslås at kommunene skal ha ansvaret for å skaffe bolig til vanskeligstilte uten at det er tallfestet noen grense slik det er for utviklingshemmede.
Jeg frykter på sikt at det kan føre til at det vil bli bosatt langt flere utviklingshemmede i disse boligene enn det som er intensjonen i NOU en.
Dette vil neppe utgjøre noen brudd i forhold til utviklingshemmede fordi man fra starten forholder seg til seks boliger for utviklingshemmede.