Dette bildet er skikkelig fint. Det sier mye om mye. Det mest åpenbare er selvsagt at vernepleierfaglige tjenester må være tilpasset den enkelte. Det sier det som burde være selvsagt. Likhet er ikke det samme som rettferdighet. Jeg drister meg også til å si at det beskriver godt 3 ulike nivå av vernepleierfaglig arbeid.

 

Når jeg har forelest for helt ferske vernepleierstudenter har jeg brukt dette bildet når jeg snakker om verdier. Plutselig forstod jeg at det også kan brukes for å beskrive vår yrkesutøvelse. La meg forklare. Kanskje du er enig?

 

Nivå 1: Opplæring, trening…individet
Utgangspunktet er at alle tre på bildet ønsker å se kampen på arenaen. Hvordan kan du som vernepleier bidra til at det blir mulig? I nivå en handler det om å jobbe sammen med den enkelte. Vi kan lære gutten å kjøpe billett. Vi kan trene han i styrkeøvelser og klatring slik at han kommer seg over gjerdet.

Jeg tror vi vernepleiere tradisjonelt har vært ganske gode på dette. Vi har hatt fokus på å styrke ferdighetene til det enkelte individ slik at de kan mestre verden. Dette er skikkelig viktig. Mange trenger ekstra innsats, vernepleierfaglig kompetanse, for å kunne lære det andre lærer av seg selv eller med tradisjonelle metoder.

 

Nivå 2: Miljøtilretteleggingen
Altså. Her tror jeg, med respekt å melde, at vi også er ganske gode. Jeg tror de fleste vernepleiere vil nikke anerkjennende til «tiltaket» som er iverksatt på bildet. Tilrettelegging av det umiddelbare nærmiljøet til en enkelt person eller kanskje også en konkret gruppe personer. For en vernepleier vil det være helt naturlig å fordele kassene slik at en oppnår målet, at den enkelte vi jobber for (og de andre) ser kampen.

Tilrettelegging av miljøet for å oppnå individuelle mål går rett inn i kjernen av vernepleierfaglig arbeid.

 

Nivå 3: Riv ned gjerdene
Det finnes altså et tredje nivå. Et nivå der min påstand er at vi vernepleiere kanskje ikke er så gode. Det er ikke helt sikkert at vi skal være så gode på det heller, men jeg mener at vi kan bli bedre. Vi må nemlig tenke tanken. Tanken på at alt ikke skjer på individnivå. At vernepleierfaglig arbeid også handler om å endre samfunnet. Da må vi få med oss flere. Politikere, administratorer, aktivister og borgere.

Det tredje nivået på bildet er selvsagt noe så ambisiøst som følgende: Riv ned gjerdet.

 

Vel. Dette var et veldig forenklet bilde på vernepleierfaglig arbeid. Jeg mener alle tre nivåene er like viktig. Av og til får det ene nivået mer oppmerksomhet enn andre nivå, men en vernepleier må ha nok verktøy i sin verktøykasse til å kunne jobbe på alle disse nivåene.