Cato Brunvand Ellingsen

I november kom regjeringen med stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Meldingen viser til tiltak for tidlig innsats gjennom hele utdanningsløpet, og er blant annet en oppfølging av Nordahl-utvalget og Stoltenberg-utvalget. Jeg har på ingen måte lest meldingen, men legger merke til at den legger mer vekt på tverrfaglighet enn kanskje noe slikt dokument tidligere har gjort. Dette er spennende og nødvendig.

For 2 år siden var jeg i ferd med å gi opp håpet om en tverrfaglig og tverrprofesjonell skole da jeg skrev innlegget «Faen. Kanskje det er på tide å gi opp den tverrfaglige skolen?» Jeg var fortvilet og skrev at kampen «for en skole for alle barn, uavhengig av hvordan de lærer eller hva som trengs av kompetanse for å sikre skolens formål. For å sikre barnas egne mål. Den kampen er jeg i ferd med å gi opp. Det gjør meg trist og fortvilet. Selv om jeg vet at det ikke hjelper så mye.»

Etter å ha lest hva regjeringen nå skriver i sin nye stortingsmelding er jeg mer optimistisk enn noen gang. Tverrfaglighet er fremhevet allerede i dokumentets hovedside på nett.

«Vi vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og setter i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten.»

Et enkelt søk i dokumentet gir oss 3 treff på «vernepleie». Tro det eller ei, så er ikke det så værst. Når en leser hva dette innebærer så er det faktisk lovende takter. Kapittel 6.8 har overskriften «Andre yrkesgruppers rolle i barnehage, skole og SFO». Bare det at regjeringen anerkjenner at vi har en rolle på disse arenaene er ikke noe en skal ta for gitt.

Regjeringen understreker at til tross for at vernepleiere har uklare roller og manglende forankring i lovverk, så øker det jevnt med antall vernepleiere (og barnevernpedagoger og sosionomer) i skolen. Følgende avsnitt er vel verdt å lese i sin helhet:

«En kunnskapsoversikt fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fra 2014 viser at situasjonen er annerledes for flere av de andre yrkesgruppene som jobber i skolen, ikke minst for sosialfaglige utdanninger som barnevernspedagog, sosionom og vernepleier (såkalte BSV-utdanninger). Disse yrkesgruppenes rolle i barnehage og skole er ikke omtalt i lov eller forskrift. Det innebærer at de jobber både som ufaglærte og som assistenter, noe som igjen kan bety at kompetansen deres ikke utnyttes på best mulig måte. De har ofte dårligere ansettelsesforhold enn lærerne og enn om de hadde vært ansatt i andre tjenester som faglærte.»

Altså, og jeg gjentar; …»noe som igjen kan bety at kompetansen deres ikke utnyttes på best mulig måte». Dette er selvsagt ikke noe nytt for oss, men det er nytt at dette skrives av regjeringen på denne måten. Bravo Jan Tore Sanner.

Videre i samme kapittel bruker de også plass på å omtale at blant andre vernepleiere kan møte motstand fra andre yrkesgrupper og ledelse på grunn av at de ikke vet hva vernepleiere kan bidra med i skolen. Igjen, ikke noe nytt, men strålende at dette problemkomplekset blir anerkjent av regjeringen vår.

Det hjelper dog ikke at regjeringen anerkjenner disse utfordringene hvis de ikke akter å gjøre noe med dette. Igjen må jeg bare si; bravo Jan Tore Sanner. For her leverer de nemlig noe som ingen andre har levert i nærheten av tidligere. De varsler en kartlegging av dagens situasjon for andre ansatte enn pedagogisk personale, og for deretter å komme med de to viktigste avsnittene:

«På bakgrunn av kartleggingen vil departementet be direktoratet om å vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver ulike profesjoner bør ivareta i barnehage, skole og SFO, og foreslå tiltak for å styrke de ulike yrkesgruppenes situasjon i barnehage, skole og SFO. Arbeidet skal skje i samarbeid med andre relevante aktører. 

Altså vil de ha forslag til tiltak som skal styrke vernepleieres situasjon i barnehage, skole og SFO.

Med utgangspunkt i ovennevnte arbeid vil regjeringen vurdere om, og eventuelt hvordan, andre yrkesgruppers ansvar og oppgaver bør reguleres nærmere, og/eller om gjennomgangen skal danne grunnlag for en veileder til kommunene. En veileder bør legge særlig vekt på samarbeid med andre tjenester.»

Og så vil de altså enten ha lovregulering eller veileder for vernepleieres virke på disse arenaene. Dette er konkret og strålende. I regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse, som forøvrig ikke er så veldig bra (kommer nok tilbake til det), er dette arbeidet også fremhevet som et tiltakspunkt.

Jeg gleder meg til fortsettelsen. Selvsagt skal skolen være en tverrfaglig og tverrprofesjonell arena. Komplekse problemstillinger må møtes med et mangfold av kompetanse. Det har de fleste andre sektorene i velferdsnorge forstått for lenge siden. Velkommen etter, kjære kunnskapsdepartement.