Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Åpne søk
Forfatter

Cato

En skole for alle!

Skolepolitikk har for såvidt interessert meg alltid. Da stort sett i forbindelse med skoletilbudet for elever med utviklingshemning. Her er det store utfordringer. Utfordringer som jeg med hele mitt hjerte og hele min hjerne mener at vernepleiere skal være med på å løse. Vernepleiere bør ha en større plass i skolen enn det vi har i dag.

Men det var ikke helt det jeg tenkte å skrive om i dag. Kanskje en annen gang (noen har gjort det her). Poenget mitt i dag er; skolene må brukes, brukes av alle, hele tiden. Her på Bjørndal har vi en flott stor ungdoms- og videregående skole. En skole som i sin fysiske utforming er helt spesiell. I samme bygg er en idrettshall, og et offentlig bibliotek. Her om dagen var det plandag i barnehagen til min barn på 2 og 5. Hva annet enn en bibliotektur passer da. Bra pappa? Med fortid som pappa i foreldrepermisjon i nærheten av Grünerløkka, er kafe-radaren på når man er på tur med barna. For å si det mildt; her på Bjørndal er kafé mulighetene litt dårligere enn på løkka. Da ble jeg fryktelig glad da bibliotekaren kunne opplyse om at skolens kantine var åpen for alle. Jeg og mine to barn var ikke i tvil; kafé.

Vi kjøpte oss litt mat og satt oss ned (nå kommer poenget snart!!!). etter bare et par minutter kom en elev bort til oss. Hun hadde t-skjorte som viste at hun var en slags elev vakt eller ordenselev eller lignende. Hun kunne opplyse at det snart var storefri og det var da ikke tilrådelig med små barn der da. Jeg takket for opplysningen, men begynte fort å tenke. Hvorfor ikke tilrådelig? Er miljøet så tøft der? Tar vi opp plassen? Hvorfor? Far på 37 ble litt bekymret, gutt på 5 ville gå, jente på 2 hygget seg med sin risifrutti!

Uansett; vi måtte spise opp. Etter et par minutter kom det enda en bort til oss. Tydeligvis en ansatt på skolen. Her var fokuset et annet. «Så flott å se dere her! Av og til har vi pensjonister her, av og til barnehager, flott at dere er her.» Far ble glad, gutt på 5 ville fortsatt gå, mens jente på 2 snart var ferdig med sin risifrutti (gutt på 5 slukte sin risifrutti med en gang vi hadde snakket med første person).

Poenget mitt i dag er det som ble sagt av den ansatte på skolen. Vi må bruke skolebygningen som et samlingslokale, hele døgnet. Vi må se på elever, skolens ansatte som en ressurs for nærmiljøet, og også resten av befolkningen som en ressurs for skolen. Kantinen og biblioteket på Bjørnholt kan være et godt eksempel der det kan tilrettelegges for dette. Flott! Vi kommer uansett til å dra tilbake til kantinen (men kanskje holde oss unna storefri?)!

0

Framsnakking

Facebook gruppen Framsnakking har blitt et fenomen. Snart har den 25000 tilhengere. Dette er en gruppe som retter fokus på positiv forsterkning. Gruppen beskrives slik:

Å framsnakke-
er å snakke positivt om og til mennesker. Dersom man ikke har noe positivt å si, så lar man være å snakke om andre.
Hjelp oss med å spre denne holdningen. Alle tjener på det:)

Det er flotte greier. Det er både supert å ha fokus på det positive, samtidig som man ønsker at man skal overse det negative. Selvfølgelig er det vanskelig å gjennomføre hele tiden, men det er forbildelig enkle mål som Facebook gruppen har lagt opp til. Særlig fremming av Fram snakking som motsetning til BAKsnakking. Morsomt ordspill, med alvorlige undertoner. Særlig det å snakke mindre negativt om andre tror jeg mange kan lære av. For eksemepel bør mange politikere ha større fokus på dette. Ikke bare mindre baksnakking av andre, men særlig mindre baksnakking av andre forslag og ideer. Politikere har i for liten grad fokus på de positive sidene ved andres forslag og ideer, og faktisk ikke minst lite fokus på egne forslag i motsetning til mye fokus på hvor dårlige andres forslag er.

Kanskje vi andre som ser på politikken utenifra også har noe å lære av fokuset til gjeldende facebook gruppe. Jeg hørte Karin Andersen en gang fremhevet behovet for at folk og organisasjoner i større grad roste og støttet politikere som kom med gode forslag. Jeg er helt enig. Vi hiver oss fort frempå når politikere gjør noe vi misliker, klager på dem og ja nettopp; baksnakker de. Når de kommer med gode forslag, eller kjemper viktige kamper, så er vi stille. Det bør vi slutte med.

Når jeg sier at Framsnakking handler om positiv forsterkning så vil kanskje mange være litt uenig med meg Les mer «Framsnakking» →

1

Vernepleie og hjernevask!

Programmet Hjernevask har ført til mye debatt i landets aviser (se eksempelvis Knut Olav Åmås sin gode kommentar). Mulig det er en debatt som først og fremst engasjerer forskere og journalister, forhåpentligvis også en del politikere. Kanskje debatten ikke engasjerer «mannen i gaten» like mye. Programmet tar opp kampen mellom samfunnsvitenskapen og naturvitenskapen/ biologien. Hva med oss vernepleiere? Er vi opptatt av debatten? Det bør vi. Kan Hjernevask lære oss vernepleiere noe? Og kanskje ikke minst, kan vi vernepleiere lære Harald Eia noe? Mitt svar er et rungende JA! (se forøvrig min tidligere bloggpost om temaet)

Vernepleieutdanningen er den eneste profesjonsutdanningen som har både et klart helsefaglig ståsted og et like klart sosialfaglig ståsted. Les mer «Vernepleie og hjernevask!» →

3

Supervernepleieren!

I rekken av rekrutteringsfilmer; foreløpig vinner av vernepleierens Oscar: Supervernepleieren! Jeg mener bestemt at vi vernepleiere er for lite flinke til å skryte av oss selv og det arbeidet vi gjør. Blant annet derfor er denne filmen nydelig!

1

Våpen og øl

Jeg har tidligere skrevet litt om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Høgskolen i Harstad frister med våpen og øl for å få folk til å søke blant annet vernepleierutdanningen. Se selv! Vet ikke helt…

3

Politikere og Grand Prix

Først må jeg si at jeg synes det er helt greit om Dissimilis ikke skal opptre som pauseinnsalg i Melodi Grand Prix. Det hadde vært knallbra om de gjorde det, men det er mange flinke folk som Norge kan promotere ved en slik anledning.

Dagsrevyens innslag om Dissimilis og Melodi grand prix får meg til å undre. Har ikke politikere bedre ting å holde på med? Knut Arild Hareide fremmer her forslag om at Dissimilis bør være pauseinnslag i det store arrangementet som alle nå venter på (???). Han ønsker seg mindre glam og mer substans. Først var det Drømmehagen og makapakka. Nå er det melodi grand prix. Noe må jo også politikere drive på med, og jeg mener jo at det er viktig at politkken søker å styre mye, men nå er det vell langt over grensen. Hva i huleste har stortingspolitikere med hvem som skal være pauseinnslag i grand prix. Nå vil sikkert Hareide si at han selvfølgelig ikke ønsker å bestemme dette, men at det må være lov å komme med velbegrunnede forslag. Det er sikkert sant nok også.Det er også bra at man fremmer personer med utviklingshemnings talent og kompetanse i ulike sammenhenger.

Det er svært få personer med utviklingshemning som er i vanlig jobb. Tilsyn viser at de aller fleste kommuner bryter loven knyttet til tjenestene for personer med utviklingshemning. Over 80 % av vedtakene om bruk av makt og tvang må ha dispensasjon fra utdanningskravene i lovverket. Foreldre må kjempe seg til gode levekår. Det er en økende tendens til segregering.

Knut Arild Hareide: Om du ønsker å bedre situasjonen for personer med utviklingshemning er det nok å ta tak i. Om du ønsker å bruke tiden din på noe annet enn sakene i transportkomiteen, bruk gjerne tiden din på dette. Det finnes mye viktigere saker for personer med utviklingshemning enn at Dissimilis skal spille i Melodi grand Prix!

Når det er sagt så var det et annet moment ved innslaget i dagsrevyen som jeg kanskje reagerte enda kraftigere på. Når NRK skal forklare hvorfor Dissimilis ikke skal delta, svarer de følgende:

«Vi har stor respekt for det arbeidet Dissimilis har gjort, men vi har måttet takke nei fordi vi lager en TV-sending for hele Europa»

Hva i huleste er det for et svar? Hva har det med om Dissimilis skal opptre eller ikke. Kan ikke et Dissimilis innslag være godt nok tv for hele europa? Jeg forstår ingenting av det svaret. De kunne for eksempel ha svart at de har andre planer. Mener NRK med det svaret noe slikt som dette:

Her i Norge tåler vi og er vant med disse tullingene som av og til opptrer på tv. Egentlig er de ikke så gode så vi kan i hvertfall ikke vise de for resten av europa! Hva vil de da tro om oss?

Dissimilis som pauseinnslag hadde vært et supert bidrag til grand prix. Både for å vise noe vi er stolt over, samt å vise det europeiske mangfoldet. Men det denne saken sier meg mest er:

1) Heller ikke politikerne tar situasjonen for personer med utviklingshemning på alvor ved å fremme saker som faktisk betyr noe.

2) NRK har tullete begrunnelser når de er redd for å tråkke noen på tærne.

3

Vårens vakreste eventyr…

Da står vi foran nok et lønnsoppgjør. Blir det et oppgjør som blir husket for moderasjon, eller blir det et historisk oppgjør for likelønn? Aldri før har det vært større fokus på behovet for et likelønnsoppgjør. Både likelønnskommisjonen og regjeringen har satt fokus på behovet for at gapet i lønn mellom menn og kvinner forsvinner. Lønnsoppgjøret kan gjør mye med dette. Når jeg sitter her og hører på Debatten på NRK blir jeg ikke veldig optimistisk. Mye tyder på at frontfagene kommer til å styre hele oppgjøret mot moderasjon. Lite tyder på at KS og regjering er villig til å styrke høgskoleutdannede kvinner i offentlig sektor. Vi får vente i spenning.

Lønnsoppgjør er et underlig teater. Spesielt for oss som i stor grad sitter på utsiden og betrakter. Det er preget av nattlige møter, overskredne frister, mekling, nye overskredne frister og flere nattlige møter. Min erfaring er at organisasjonslivet generelt er preget av lange møter på kveldstid. Jeg har dog undret meg mye over fagbevegelsens aksept av de tøffe takene som foregår under lønnsoppgjørene. De som gjennomfører forhandlingene har min dypeste respekt. Det er jobbing dag, kveld og natt. Mye press fra medlemmer, presse og øvrig opinion. Samtidig bryter man i de fleste oppgjør flere av de prinsippene som man kjemper for skal gjelde i arbeidslivet.

For fagbevegelsen så er fastholding av normalarbeidsdagen et viktig prinsipp. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er viktige for å sikre et arbeidsliv som ikke går på helsen løs, et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakere og som forsåvidt også opprettholder god produktivitet over lengre sikt. Når vi kommer til lønnsoppgjøret så er dette plutselig glemt. Da er det helt greit å jobbe med minimalt med søvn og avbrekk, time etter time, døgn etter døgn, og kanskje uke etter uke. Er det på den måten man får gode løsninger, eller er det eneste måten man kan bli enig om et resultat (utmattelsesstrategi)? Jeg er redd for at det er det siste.

Kanskje kan noen med erfaring svare meg på følgende; hvorfor kan ikke lønnsoppgjørene følge normalarbeidsdagen? Avslutte forhandlingene klokken 1600. Gå hjem, spise middag, leke med ungene, sove. Så møtes igjen klokken 0800 til forhandlinger. Jeg er overbevist om at forhandlingskulturen er utviklet av menn, for menn. Jeg er redd for at det utelukker perspektiver som andre kan bringe inn i slike typer arbeid. Kanskje har småbarnsmammaen som må hjem til barna sine klokken 1600 da mannen må på kveldsvakt, noe nytt og tilføre lønnsoppgjørene?  I dag må man være «superwoman» for å klare dette. Ønsker du at det kun er slike med «overnaturlige krefter» som skal bestemme lønnen din?

0

Gratulerer?

Gratulerer alle sammen på kvinnedagen. Synes dog det er litt underlig at vi skal gratulerer hverandre på en dag som denne. Dette er en kampdag for likestilling. En kamp som fremdeles er nødvendig. Derfor burde vi kanskje kondolere og ikke gratulere? Skal vi først gratulere ønsker jeg å gratulere alle dere der ute på 8. mars. Mest til damene, men også litt til mennene. For dagen er mest til saken, ikke til kjønnet. kampen for likestilling, lik verdsetting, lik lønn, fravær av frykt og vold, fravær av fattigdom.

I disse dager med diskusjoner om biologi vs! miljø/ samfunn passer det vel godt med følgende utsagn fra Valeri Solanas:

«MANNEN ER et biologisk uhell. Y-genet (det mannlige) er et ufullstendig X-gen (det kvinnelige), og det har et ufullstendig sett med kromosomer. Med andre ord: mannen er en ufullstendig kvinne, en vandrende abort, abortert på gennivå. Å være mann er å være mangelfull, følelsesmessig begrenset, mannlighet er en mangelsykdom og menn er emosjonelle krøplinger.»

1

Ulike mennesker, like muligheter…

…eller; kan man være feminist, sosialist og like Harald Eias innfallsvinkel til konflikten mellom samfunnsvitenskapen og naturvitenskapen?

Den siste uken har twitter, blogger og andre medier vært full av vitenskapsdebatt. Det burde være drømmen for enhver akademiker, men tviler litt på om det er det.  Jeg innbiller meg at dette må være en evigvarende og viktig debatt innenfor akadmia, mens hvermannsen selv ikke bryr seg så mye. Jeg selv synes debatten er litt underlig. For å få svar på viktig spørsmål er det vesentlig at motsetningene mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap ikke blir lammende for forskningen. Om bildet fra Eias program stemmer, er det trist at samfunnsviterne ikke er mer åpen for biologiens rolle. Naturvitenskapene er her mye tydeligere på at dette er komplekse spørsmål som trenger ulike innfallsvinkler. Faktisk så er det slik at Wilson, en av de fremtredende biologene, også argumenterte for en tilnærming mellom de to vitenskapstradisjonene. Han har fremhevet behovet (og drømmen om) en ny måte å utvikle vitenskapen. En vitenskap der man utnytter den enkeltes innfallsvinkel på en positiv måte, for sammen å komme til ny viten og utvikling av nye problemstillinger.

Gjennom sin forskning på kvantefysikk har Niels Bohr fremhevet komplementaritetsprinsippet. Utgangspunktet var at ulike måleinstrument kom til forskjellige resultater. Alle funnene var like gyldige. På denne måten kan ulike resultat utfylle hverandre til ny viten. De er komplementære. Her er det vesentlig at ikke perspektivene er antagonistiske. Med dette forståes at ved at det ene er rett er automatisk det andre perspektivet eller funnet feil. Dessverre har det i alt for stor grad vært et slikt antagonistisk forhold mellom ulike vitenskapelige tradisjoner.

Gjennom å snakke om komplementaritet kan man få en annen type enhetlig vitenskap. Her utnyttes ulike innfallsvinkler til fenomener. Skal man få dette til, er det helt nødvendig å sikre at man vet hvilke reduksjonsnivå man analyserer fenomenet på. Mye av konfliktene mellom ulike vitenskapelige tradisjoner kan begrunnes i at man analyserer fenomener på ulike reduksjonsnivå, uten at man avdekker dette. Funn på ulike reduksjonsnivå kan ikke være rett eller feil i forhold til hverandre, men vil ofte kunne være komplementære i forhold til å belyse fenomenet som undersøkes.

Gjennom utvikling av enhetlig kunnskap beskrevet som consilience eller komplementaritet vil man kunne i større grad enn i dag oppnå resultater med betydning for vår velferd. Wilson beskriver filosofi som det å tenke på problemer som ikke er løst. Vi har et felles mål i ”turning as much philosophy as possible into science”.

Konflikten mellom vitenskapene er for meg underlig. Jeg synes også at de politiske konskvensene som blir fremhevet i debatten er underlig. Hvorfor sees «tilhengere av biologien» automatisk som konservative eller høyreliberalister? Store deler av venstresiden Les mer «Ulike mennesker, like muligheter…» →

3

Blogg på WordPress.com.

opp ↑