Programmet Hjernevask har ført til mye debatt i landets aviser (se eksempelvis Knut Olav Åmås sin gode kommentar). Mulig det er en debatt som først og fremst engasjerer forskere og journalister, forhåpentligvis også en del politikere. Kanskje debatten ikke engasjerer «mannen i gaten» like mye. Programmet tar opp kampen mellom samfunnsvitenskapen og naturvitenskapen/ biologien. Hva med oss vernepleiere? Er vi opptatt av debatten? Det bør vi. Kan Hjernevask lære oss vernepleiere noe? Og kanskje ikke minst, kan vi vernepleiere lære Harald Eia noe? Mitt svar er et rungende JA! (se forøvrig min tidligere bloggpost om temaet)

Vernepleieutdanningen er den eneste profesjonsutdanningen som har både et klart helsefaglig ståsted og et like klart sosialfaglig ståsted. Helsefagene har tradisjonelt et naturvitenskaplig utgangspunkt, noe sosialfagene ikke har i like stor grad. Sosialfagene er stort sett basert på samfunnsvitenskaplig forskning. Her i ligger noen innebygde utfordringer for vernepleierutdanningen. Særlig hvis vi skal ta utgangspunkt i de motsetningene som Hjernevask dyrker. I tillegg har atferdsanalysen preget utdanningen. Atferdsanalyse baserer seg på forskning på menneskelig atferd, og har søkt forklaringer på atferd gjennom naturvitenskapene og naturvitenskapelig metode. Disse faktorene burde styrke grunnlaget for diskusjon i vernepleiefaglige miljøer om vitenskaps- og kunnskapssyn.

Vektingen mellom helsefag og sosialfag har ofte vært diskutert i vernepleiefaglige miljøer. Noen har hevdet at vi må kvitte oss med det helsefaglige utgangspunktet og tydeliggjøre vårt sosialfaglige ståsted. De som går lengst her mener at vi like gjerne kan slå sammen sosionom, barnevernpedagog og vernepleierutdanningen til en sosialarbeiderutdanning. På den andre siden står fokuset på vernepleieutdanningen som en helsefagutdanning som gjør vernepleiere i stand til på mange områder å erstatte eller jobbe på lik linje med sykepleieren. En undersøkelse som FO har gjort viser at svært få vernepleiere identifiserer seg bare som helsefagarbeider eller bare som sosialarbeider.

Jeg undres om debatten ikke bare handler om helsefag vs. sosialfag, men at det også handler om hvilke vitenskapelige innfallsvinkler man skal bygge fagutøvelsen på. Her tror jeg kanskje vernepleierutdanningen og vernepleiere har noe å lære av Eia sitt program. Gjennom å ta innover seg debatten han reiser, samt diskutere med utgangspunkt i dette tror jeg vi vernepleiere kan bli mer bevisst grunnlaget for vårt arbeid. Uansett synes jeg han viser at det er helt nødvendig å stille seg kritisk til det vitenskapelige grunnlaget. Det er skremmende å se hvordan noen av forskerne blankt avviser andre måter å se verden på enn sin egen. Her tror jeg nettopp vernepleiere har et godt grunnlag for å være nyanserte, blant annet pågrunn av at vernepleiere har «en fot i begge leirer».

Når det er sagt, så er det avgjørende å påpeke viktigheten av at dette ikke skal være noen kamp mellom ulike kulturer. Vernepleieren er beviset på nettopp det. Det er ikke slik at man enten er det ene eller det andre. Vernepleieren innehar en helhetlig integrert kunnskap som blir noe mer enn enkeltdelene. Når man kombinerer kunnskapen fra samfunnsvitenskapelig forskning og naturvitenskaplig forskning får man et godt grunnlag for å møte mennesker med omfattende bistandsbehov. Jeg tror at det er denne kombinasjonen som mangler i debatten rundt Hjernevask. Forskere med ulike innfallsvinkler påpeker fenomener på ulik måte. Problemet kommer om det ene utgangspunktet brukes for å falsifisere det andre utgangspunktet, når man faktisk snakker om ulike deler av et fenomen. En utdanning som faktisk utfordrer et ensidig syn på samfunnet er helt avgjørende. Vernepleierutdanningen er en slik utdanning.

Som flerårig tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen som organiserer sosialarbeiderprofesjonene sosionom og barnevernpedagog, samt helsfagprofesjonen vernepleier, har jeg ofte undret meg over det som binder oss sammen og også det som skaper utfordringer. I et «Hjernevask-perspektiv» er dette interessant. De som mener at vi kan slå sammen våre tre utdanninger har, etter min mening, kanskje ikke vurdert dette perspektivet når man  har kommet frem til sitt standpunkt. Jeg tror for eksempel at det er ganske store forskjeller mellom sosionomer og vernepleiere knyttet til fokuset på samfunnsvitenskap og naturvitenskap, der vernepleierene på flere områder har et naturvitenskapelig utgangspunkt.  Dette kan skape utfordringer i et fagforeningsfelleskap, men det kan også gi styrke. Ved å være bevisst dette perspektivet kan det gi grunnlag for politikkutvikling som bidrar til økt forståelse i det direkte arbeidet med personer med ulikt bistandsbehov, og også forståelse for samfunnet forøvrig. Dette betyr ikke at man skal gjøre sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere mer lik, kanskje tvert i mot. Man skal kunne dyrke forskjellene og derigjennom skape gode velferdstjenester.