Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Stikkord

Arbeidsliv

Politikk til frokost

Mitt nye liv som en del av politisk ledelse i FO begynte mandag morgen med vårt første møte. Skal innrømme at jeg var litt spent, men den positive stemningen fra FO sin kongress var fremdeles på plass når vi skred til verket. Tror vi alle 5 er overbevist om at dette blir bra.

Om du ser nøye på bildet, så ser du at dette ikke er FOs nye politiske ledelse. Dette er derimot panelet i LO arrangementet som jeg deltok på i morges. Det er noen fordeler med å bo og jobbe i Oslo. Slike arrangement er en av dem. En god start på dagen med debatt om fagbevegelsens stilling i norden. Mange fagforeninger mister medlemmene sine. Heldigvis er FO kjerringa mot strømmen i denne sammenhengen. Dette er et interessant tema, selv for oss i FO. Hvordan skal vi klare å opprettholde den sterke stillingen som vi har i dag?

Torbjørn Røe Isaksen inviterte til et tettere samarbeid med høyresiden. Hvorfor prøver ikke LO i større grad å trekke høyrepartiene nærmere seg i viktige saker, for det kommer jo et regjeringsskifte en dag…sa han.

Et annet poeng kom fra Erland Olauson, tidligere nestleder i LO i sverige. Han mente at vi hadde en tendens til å si at det kanskje ikke er så moderne med fagforeningsmedlemskap, men at om man blir medlem så får man gode forsikringsordninger, rabatter etc. Han sammenligner det med følgende: Om man skulle kjøpe en bil, og selgeren sa at denne bilen er dritt, men du får en krystallskål om du kjøper den. Ville du kjøpt bilen? Jeg synes det er et godt poeng. Det må ikke være rabatter og forsikringer som vi først og fremst skal verve medlemmer på. Det må være det grunnleggende arbeidet for bedre forhold for arbeidstakere og tjenestemottakere, for et bedre velferdssamfunn og for at våre medlemmer skal føle seg trygg på at vi er der til deres støtte når de trenger oss.

Her kan du se hele møtet.

Streik i offentlig sektor

Det er en tid for alt. En tid for å være prinsipiell, en tid for å være pragmatisk og en tid for å være selvkritisk og utviklende. Under en pågående streik i offentlig sektor kan man ikke forvente at fagforeningene skal være kritiske til streik som virkemiddel. Fagforeningene skal og må være prinsipielle. Streik er et virkemiddel, enten man bruker det eller har det i bakhånd, som er helt avgjørende for å kunne oppnå viktige mål, også i offentlig sektor. Du tuller ikke med streikeretten!

Streiken i offentlig sektor ble avsluttet i dag. Det er ingen som ønsker noe annet. Underveis har både innholdet i kravene og streik som virkemiddel blitt diskutert i ulike media. På slutten av streiken var det kommentator Elin Ørjasæter (gift med en vernepleier) som var sint på streiken. Hun mener at streik i offentlig sektor er noe tull; arbeidsgiver tjener penger, arbeidstakerne blør ikke og ”de svakeste” i samfunnet lider. NRK Aktuelt (8. juni) hopper på og vil diskutere streik som virkemiddel. Det er en umulig øvelse under en pågående streik. I dag, når streiken er over, blir temaet videre debattert. Både Siv Jensen og Gunnar Stavrum er kritisk til den gjennomførte streiken. En bra debatt om dette på Dagsnytt Atten i kveld, der fagforeningene faktisk finner tid til å være selvkritisk.

Det er ikke bare Ørjasæter og andre kommentatorer som er kritisk til streik som virkemiddel. Også kristelig fagforening har vært i media. De bruker ikke streik som virkemiddel, og kan heller ikke se for seg en situasjon i dagens Norge der streik vil være nødvendig. Dette er en liten organisasjon i Norge, men har visstnok tradisjon og størrelse i Danmark.

For meg er det utenkelig at man skulle fjerne streikeretten. Verken for alle arbeidstakere eller for enkelte grupper, som for eksempel ansatte i offentlig sektor. Streikeretten er fundamental, og de færreste vil vell mene at denne ikke har vært viktig i oppbyggingen av dagens velferdsstat. Men; kanskje har Ørjasæter noen poeng som det Les mer «Streik i offentlig sektor»

Likelønn NÅ!

Jeg undrer meg litt i disse streiketider. Undrer meg litt over hvorfor noen (les; deler av høyresiden) er så opptatt av å poengtere at likelønnskampen ikke er en kamp for lik lønn i samme yrke, men lik lønn mellom kvinnedominerte yrker i det offentlige og mannsdominerte yrker i det private.

Aftenposten gjør lørdag et stort nummer av at lønnsgapet mellom kvinner og menn i samme yrker i samme virksomhet er lite. Kvinnelige lærere tjener nesten like mye som mannlige lærere. Mange påstår at fagforeningene ikke er ærlige. At vi har likelønn her i landet; likelønn mellom menn og kvinner i samme yrke i samme virksomhet. Det er mye man kan si om dette, men;

Har det virkelig noe å si?

Uansett handler dette om kjønn og verdsetting. Kampen for lik lønn mellom kjønnene, om dette så er en kamp for lik lønn mellom privat og offentlig sektor, er uansett en rettferdig kamp! Støtt de streikende. Likelønn nå!

Er man enten fullt før eller fullt ufør?

Jeg undrer meg fremdeles på at jeg ofte er enig med Victor D. Norman når jeg leser Dagens Næringsliv på lørdager (han er en av bidragsyterne til spalten Med egne ord). Er det jeg som er blitt mer konservativ, eller han som er blitt rødere? Eller er det så enkelt som at vi har noen sammenfallende meninger og interesseområder, selv om utgangspunktet vårt er forskjellig? Jeg velger det siste. Uansett så skriver han svært fornuftig om arbeid i sin spalte 20. februar.

I innlegget (som ligger på nett her) påpeker han viktigheten av tilrettelegging og individuell tilpasning når man skal få flere i arbeid. Dette er et flott utgangspunkt, noe som jeg tror også mange vernepleiere kan skrive under på etter å ha jobbet tett med personer som trenger dette for å fungere i for eksempel arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Han argumenterer også sterkt for at man ikke må se på arbeid som noe enten eller. Det er ikke slik at man enten er fullt før eller fullt ufør. Dette mener jeg må gjelde i alle sammenhenger i forhold til fravær i arbeidslivet. Dette gjelder både i forhold til langtidsfravær og uførhet, men også knyttet til sykefravær over kortere perioder. Riktignok er dette også gjeldende politikk med mer fokus på for eksempel delvis sykemelding.

Mulig Norman slår ned åpne dører med sin ytring. Jeg tror det er avgjørende å minne oss på dette ofte. Særlig hans fokus på begrepsbruk er viktig. Hvordan vi snakker og tenker om ting er viktig. Han kritiserer blant annet begrepet restarbeidsevne. Begrepet nedvurderer den innsatsen som faktisk blir utført av personer med «restarbeidsevne». Bra poeng, Victor.

Jeg skal ikke fortsette å referere. Lese kan dere gjøre selv. Anbefales. Et viktig poeng må være at det ikke er noe enten eller. Folk som trenger tilrettelegging og individuell tilpasning har også viktige bidrag i arbeidslivet.

Verdien av arbeid

Sosiolog Preben Z. Møller slakter kampen for likelønn i gårsdagens Aftenposten. I dag svarer likestillingsministeren han.  Jeg er skuffet over svaret. Når Møller skriver; «Bør en sykepleier tjene like mye som en politibetjent som risikerer livet, eller en ingeniør som ikke jobber etter timer, men resultater? Selvsagt ikke.», må likestillingsministeren komme med noe annet enn en liste over alt regjeringen og han gjør for likestilling. Autopilot kler ikke Lysbakken.

Møller påpeker at likestillingskampen først og fremst må basere seg på kunnskap og forskning. Det er jeg helt enig i. Det er ofte for lettvint å ty til gamle floskler uten å sjekke hva som faktisk stemmer, og ikke minst hva som faktisk virker. Samtidig er det vanskelig for meg å se hva som er kunnskapsbasert ved sitatet jeg har henvist til over. Dette er selvsagt et normativt utsagn. Hvem som fortjener å tjene mest er vanskelig å vurdere ut i fra en forskningsbasert innfallsvinkel.

Mange mener det er markedet som skal bestemme. Konkurransen om attraktiv arbeidskraft må være det som bestemmer verdien av denne arbeidskraften. Jeg mener at dette i aller høyeste grad må være et politisk spørsmål. Som eksempel Les mer «Verdien av arbeid»

Ikke ta fra oss damene, Audun!

Vil mottakere av omsorgstjenester bli taperne av likestillingskampen?

Likestillingsminister Lysbakken har satt i gang arbeidet for et mer likestillt Norge. Det er strålende. Behovet for ytterligere handling er helt nødvendig. Jeg har for eksempel flere ganger tidligere støttet endringer i fordelingen av foreldrepermisjonen. Det er ikke sikkert at hans nye kvinnepanel vil føre til så mye ny politikk, men det har jo allerede skapt mye debatt i media og blant folk. Da har det allerede forsvart sin eksistens.

Et av områdene som ministeren trekker frem som viktig å gjøre noe med er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Han trekker frem historien om Les mer «Ikke ta fra oss damene, Audun!»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑