Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Stikkord

Arbeidsliv

Innføring av alternative arbeidstidsordninger – et kvalitetsforbedringsprosjekt

Unknown”I et slikt kvalitetsforbedringsprosjekt er det viktig å også ha fokus på ”the human side of change”. Det er rett og slett viktig å ha kunnskap om hvordan endring virker på folk, samt ta hensyn til dette i forbedringsarbeidet.”

I går skaffet jeg meg 20 nye studiepoeng. Det synes jeg er fine greier. De skal til slutt bli til en mastergrad i habilitering. Håper jeg. Men. Det er jo ikke studiepoengene som er viktigst. Det viktigste er jo at utdanningene folk tar fører til et bedre helsetjenester. Ellers er det ikke noe poeng.

Sitatet over er hentet fra en av tre oppgaver som jeg har levert i mappeeksamen min. En helt grei besvarelse. Preget av skippertak, men med et tema som jeg mener burde vært sett nærmere på. Hvordan man systematisk kan jobbe med utvikling av arbeidstidsordninger for å heve kvaliteten og sikre inkluderende tjenester. Som både sensor og jeg selv sier, så er prosjektet ikke veldig konkret, men det er ikke poenget her.

Poenget er at det foregår voldsom mye spennende fagutviklingsarbeid av vernepleiere (og andre) som aldri blir brukt til noe. Som kun blir lest av sensorer før de gjømmes langt bort på en server til høgskoler og universitet. Besvarelser som kan inspirere andre, som kan bidra til fagutvikling og som kan bidra til bedre tjenester. For det er jo ikke studiepoengene som gjør tjenestene bedre. Det er kompetansen som utvikles gjennom utdanningene som er viktigst. Oppgavebesvarelsene er en viktig del av dette.

Så. Har du en oppgavebesvarelse som burde vært delt med flere? En mastergradsoppgave, en mappeinnlevering eller en bacheloroppgave? Kanskje du kan sende den til meg for publisering her på vernepleieren.com? Om noen uker tror jeg nettsiden min kommer ut i ny form. Da vil jeg gjerne omtale din besvarelse.

Vel. Her finner du en av mine. Om kvalitetsforbedring og arbeidstidsordninger. Innføring av alternative arbeidstidsordninger – et kvalitetsforbedringsprosjekt Der utfordrer jeg vel egentlig sentrale helsemyndigheter til å systematisk jobbe med å utvikle arbeidstidsordningene i helse- og omsorgstjenestene sammen med arbeidslivets parter. Nemlig.

Lykkelig uvitenhet?

Lønn handler på ingen måte bare om absolutte verdier. Det handler om relasjoner. Din opplevelse av din egen lønn blir påvirket av andres lønn. Betyr det at det beste er å ikke vite? Neppe.

Du har kanskje sett klippet med apene på youtube før. Apene som leverer en stein og får mat. Det er fantastisk morsomt, men også tankevekkende. Den ene apen er fornøyd med å få agurk helt til den ser at naboen får druer for å gjøre det samme. Da blir den rasende. Ulik lønn for lik atferd/ likt arbeid skaper kraftige reaksjoner. Slik er det kanskje for oss mennesker og. Du kan være fornøyd med lønnen din helt til du får vite at andre får mer for samme arbeid eller tilsvarende arbeid. Da blir du misfornøyd.

Hva kan vi så lære av apene? En ting kunne vært, som mange kanskje vil hevde, at lønninger bør være hemmelig. Hvis lønnsforskjeller er offentlig, særlig på individnivå, vil det føre til uro. På en arbeidsplass vil det kanskje føre til dårlig arbeidsmiljø og din jobbtilfredshet vil reduseres. På samfunnsnivå kan det kanskje føre til opprør.

Jeg er selvsagt skeptisk til hemmelighold av lønninger. For det første er det lite som tyder på at synlige lønnsforskjeller på samfunnsnivå skaper stor uro i Norge. Jeg tror ikke du trenger å være redd. På tross av at vi for eksempel vet at kvinnedominerte yrkesgrupper tjener mindre enn sammenlignbare mannsdominerte yrkesgrupper fører ikke dette til noen stor storm akkurat. Selv om vi vet at topplederne tjener ufattelig mye mer enn «gutta på golvet» er det ikke akkurat slik at vi stormer gatene. Kanskje det er her vi har noe å lære av apen? At vi bør bli litt mer sinna? Det beror i såfall på om sinne fører til at den andre apen får drue den også. Det sier historien ikke noe om. Men. Sannsynligvis vil apen sakte men sikkert akseptere forskjellene, bli mindre og mindre aggresiv og fortsette med agurken.

For det andre gjør åpenhet om lønn det mulig å gjøre noe med lønnsforskjellene. Kanskje i motsetning til apene burde vi mennesker kunne  gjøre noe med grunnlaget for denne frustrasjonen. Selvsagt burde det ikke være slik at kvinnedominerte høgskolegrupper skal tjene mellom 15 og 20 % mindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Nemlig. Det har ikke velferdssamfunnet vårt råd til i lengden. Selv om apevideoen er morsom er lønnsforskjellene, som ikke ser ut til å endres nevneverdig, til å grine av.

Denne bloggposten er delvis inspirert av Alexander W. Cappelens fredagskronikk i Dagens Næringsliv 16. november. Finner den desverre ikke på nett.

En tid for alt

Mmm. Kanskje skjedde det noe de siste dagene. På SOR konferansen om alternative arbeidstidsordninger. Ja, jeg tror det. Når Bergen kommune og FO sammen holdt forelesning om prosessene knyttet til ordningene i Bergen. Det var da det skjedde. Vi fikk en nyansert arbeidstidsdebatt.

Som fagperson. Opptatt av tjenestene for personer med utviklingshemning. Og. Som fagforeningsperson. Opptatt av situasjonen for ansatte i velferdstjenestene. Er diskusjonen om arbeidstidsordningene svært viktig. Og vanskelig. Jeg har skrevet om dette noen ganger før. Sist nå for noen uker siden i SOR Rapport. Om savnet av en nyansert debatt. Ønsket om en debatt der man i større grad lyttet til hverandre. Til hverandres argumenter. Det er jo slik at alle ønsker best mulig tjenester. For dem som er helt avhengig av gode tjenester. Les mer «En tid for alt»

En nyansert arbeidstidsdebatt? Ja, takk!

Foto: Fra nettsidene til Norsk sykepleierforbund
Foto: Fra nettsidene til Norsk sykepleierforbund

I november 2010 var jeg tilstede på et vekkelsesmøte. Det var et fascinerende skue. Møtet fant sted i Salem konferansesenter i regi av SOR. Byen var Bergen, ”menighetens” hovedsete. Fremst i rekken var sentrale politikere, dyktige pårørende og engasjerte fagfolk. Forskere understøttet budskapet. De skulle lage en bølge som skulle skylle over hele landet. Det var ”menigheten” for alternative arbeidstidsordninger som var samlet disse novemberdagene i Bergen.

Både som fagperson og som tidligere tillitsvalgt har debatten om alternative arbeidstidsordninger de siste årene vært svært interessant å følge. Frontene har til tider vært skarpe. Altfor skarpe etter min mening. Les mer «En nyansert arbeidstidsdebatt? Ja, takk!»

En nyansert målstyringsdebatt

Endelig. Endelig har et bredt politisk miljø begynt å diskutere hvordan offentlig sektor styres. Det er svært synd at det måtte en grusom hendelse til for at politikere og toppledere skulle ta innover seg den bekymringen som mange har meldt over flere år. At måten offentlig sektor styres på kan gå ut over kvaliteten på virksomheten. At manglende kvalitet kan få store konsekvenser.

Men. Jeg må innrømme at etter å ha fulgt debatten noen uker er jeg litt bekymret. Litt redd for at folk skal ta helt av. Ta av i sin iver etter å få bort målstyringen i offentlig sektor. At iveren medfører en offentlig sektor som ikke er opptatt av resultater. At iveren for et paradigmeskifte i styringen av offentlig sektor vil gi tjenester som ikke er opptatt av å dokumentere hva den gjør, hvordan den gjør det og hva resultatene av det den gjør er. Les mer «En nyansert målstyringsdebatt»

En streik som smaker vondt!

Vi nordmenn er nesten usmakelig rike. De fleste av oss har det godt. Svært godt, må vi innrømme. Sør i Europa er det krise. Her er det streik. Det folkens, det er et stort paradoks.

Det er lett å kritisere offentlig ansatte som disse dager er i streik. Hvordan har de samvittighet til det i disse tider? Les mer «En streik som smaker vondt!»

EUs vikarbyrådirektiv

Det er for meg helt uforståelig at et ARBEIDERparti trenger et EU direktiv for å ivareta landets arbeidstakeres rettigheter.

Jada. Jeg tar høyde for at jeg kanskje ikke er den skarpeste kniven i skuffen. Og. Jeg er ikke er noen ekspert på EU, arbeidsrett og ei heller på vikarbyrådirektivet. Men. Likevel. Argumentasjonen til arbeiderpartiet i saken om vikarbyrådirektivet er vel litt underlig, er den ikke?

I disse dager skal regjeringen beslutte om man skal implementere EUs vikarbyrådirektiv. Direktivets mål er å likebehandle innleide arbeidstakere fra bemanningsbyrå med fast ansatte når det gjelder lønns- og arbeidsforhold. Det høres flott ut. Og det er det. Selvfølgelig skal arbeidstakere likebehandles. Det er et grunnleggende prinsipp som bør være selvsagt for norsk arbeidsliv. Problemet mitt er at man trenger et EU direktiv for å få dette til. Er det virkelig slik at man ikke klarer dette i egen lovgivning. Jeg forstår det ikke…

Baksiden av direktivmedaljen er at det søker å alminneliggjøre bruken av bemanningsbyråer. Dette frykter jeg. Selvsagt trenger vi vikarer. Ikke minst vi i helse- og sosialsektoren vet mye om det. Og i noen tilfeller vil det være en stor fordel at vikarene er fra et vikarbyrå med ordnede forhold. Min erfaring fra barnehagene til barna mine er i hvert fall at kvaliteten på vikarene var langt høyere ved bruk av vikarbyrå enn når man hentet folk ”rett fra gaten”.

Men bruken av vikarer må reduseres mest mulig. I mange tilfeller vil det være langt bedre å styrke grunnbemanningen litt. Stor grad av vikarbruk og midlertidighet vil gå ut over kvaliteten på velferdstjenestene. Personell vil ikke inneha kompetanse på langvarige relasjoner, arbeidsgivere vil i liten grad satse på kompetanseheving, fagutvikling på det enkelte tjenestested som bruker stor grad av vikarer kan man se langt etter. Brukerne av velferdstjenestene vil lide.

Jeg sier ikke at innføring av vikarbyrådirektivet automatisk vil føre til dårligere tjenester. Det jeg sier er at jeg ikke ønsker en utvikling av arbeidslivet mot økt bruk av vikarer og midlertidighet. Jeg ønsker ikke alminneliggjøring av innleie. Det er nok usikkerhet rundt vikarbyrådirektivet til at Norge bør bruke vetoretten.

Og. Hvis vi virkelig har stilt oss slik til at vi ikke kan sikre likebehandling uten å ta i bruk et direktiv fra EU, ja da står det ille til med norsk selvråderett og arbeidervern. Det gjør meg bekymret. Argumentasjonen til arbeiderpartiet gjør meg bekymret.

(FO har vedtatt en uttalelse som ber Norge bruke vetoretten, les den her)

Vold er ikke en privat sak!

Vold er aldri akseptabelt. Uansett. Sånn er det bare. I dag er det den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Jeg oppfordrer deg til å sette temaet på dagsorden. Snakk om det!

I dagens Fontene på nett setter min gode kollega Anna-Sabina ord på det med sin egen sterke historie. Den berører. Og den viser at temaet gjelder oss alle. Det kan være din nærmeste kollega eller venn som er utsatt for vold og overgrep. Og. Det kan være din nærmeste kollega eller venn som er voldsutøver. Derfor er det viktig å snakke om det. Være tydelig på at vold ikke er akseptabelt. Uansett.

I dagens Klassekampen skriver jeg sammen med Kristian Tangen fra LOs ledelse. Vi skriver om menns ansvar. Menn må ta aktiv del i utviklingen mot et mer likestilt samfunn. Vi må motvirke en mannskultur som diskriminerer og trakasserer kvinner. Vold er ikke en del av den mannskulturen som vi ønsker å være en del av.

Les innlegget her.

Et nyansert bilde på alternative arbeidstidsordninger?

Bilde hentet fra LO sin Facebookside

Jeg var mandag på LO sitt representantskapsmøte. Mitt andre møte i LOs øverste forsamling mellom kongressene. Med statsministeren i salen skulle jeg holde mitt innlegg. Innlegg i debatten om regjeringens fagligpolitiske regnskap. Mitt mål var å nyansere debatten om arbeidstidsordninger. Dessverre var ikke min opptreden noen ”høydare”. Det er alltid irriterende når folk ikke holder taletiden. Jeg holdt ikke tiden. Det er ikke bra når folk snakker fort. Jeg snakket som bergensere flest….fort. 3 minutter er alt for lite for en snakkesalig fyr som meg. Jeg tror heller ikke så mange i salen er spesielt opptatt av situasjonen for personer med utviklingshemning. Men, jeg er overbevist om at når man snakker om arbeidstidsordninger innenfor disse tjenestene er det avgjørende også å snakke om dem man jobber for. Jeg regner med at jeg kommer tilbake til temaet her på bloggen, så jeg skal ikke skrive mer enn hva jeg faktisk prøvde å si på mine tilmålte 3 minutter i Stavanger:

Dirigenter, statsminister, fagforeningsvenner

Det er 20 år siden ansvarsreformen ble iverksatt. En reform som overførte ansvaret for personer med utviklingshemning fra helsevernet for psykisk utviklingshemmede til kommunene. Les mer «Et nyansert bilde på alternative arbeidstidsordninger?»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑