Cato Brunvand Ellingsen

Om du vill ha mej,
nu kan du få mig så lätt

Håkan Hellström

Håkan Hellström gir ut ny plate i disse tider. Da synes jeg det passer med sitatet over, fra en av de flotte låtene hans. Sitatet er passende for mitt forhold til Fellesorganisasjonen (FO). Jeg har takket ja til å bli innstilt som en av 4 eller 5 i FOs ledelse. Her skriver jeg litt om hvorfor, for det er jo faktisk sånn som dette; Om du vil ha mej (FO), nu kan du få mig så lätt…

(PS! det som står videre er nok mest interessant for medlemmer av FO)

I den siste tiden har flere spurt meg om jeg kan være en aktuell kandidat for et verv i FOs ledelse. Etter noen runder med valgkomiteen har jeg nå sagt ja til å bli innstilt som FOs nye nestleder/ AU medlem. Dette gjør meg glad, og spent. Jeg jobber jo i dag som fagkonsulent i FO, og kanskje vil det for noen av dere virke litt underlig å velge en ansatt i et slikt verv. Det vil blant annet være få av dere som har noe forhold til hva jeg står for. Dette kan være en demokratisk utfordring. Jeg håper at jeg med dette innlegget kan utfordre dere litt. Hvem er det dere egentlig vil velge som en av deres frontfigurer?

Opp gjennom årene har jeg hatt flere ulike verv og jobber i og for FO. De fleste har hatt fokus på yrkesfag og helse- og sosialpolitikk. Det er på disse områdene jeg har hatt mitt største engasjement. Men alt henger som kjent sammen med alt. Også i FO. Det er jo det som er så flott med organisasjonen vår. Lønn, arbeidstid og andre arbeidsforhold er helt nødvendige premisser for utøvelse av vårt fag. Derfor må også disse temaene være grunnleggende for vårt arbeid. Det at vi evner å se en helhet i den viktige kombinasjonen av arbeid for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår, vår fagutøvelse og helse- og sosialpolitisk engasjement er en styrke som er avgjørende for våre medlemmer (og potensielle medlemmer). Ser man litt stort på det, tror jeg at folk blir medlem av oss (velger oss) på grunn av vårt fokus på yrkesfag og våre profesjoner, men de melder seg ut pågrunn av at de er misfornøyd med oppfølging og resultater knyttet til lønns- og arbeidsforhold. Derfor må vi kontinuerlig utvikle og styrke vårt lokale tillitsvalgtapparat og samtidig være synlige og strategisk kloke i vår nasjonale lønnspolitikk.

Som sagt så er det like vel yrkesfag og helse- og sosialpolitikk som ligger mitt hjerte nærmest. Johans Sandvin sa på høringskonferansen om situasjonen for personer med utviklingshemning i 2007, at han mente en av grunnen til at situasjonen langt fra var tilfredsstillende, var at personer med utviklingshemning manglet en sterk profesjon og sterke yrkesutøvere i ryggen. Mange av våre medlemmer, og da særlig vernepleiere, jobber i tjenestene til personer med utviklingshemning. det er vi som må stå på barikadene. Det er vi som skal være kompromissløse i kampen for rettighetene til personer med utviklingshemning. Hvis jeg blir valgt, gleder jeg meg til å kunne utvikle FO videre som en premissleverandør og forkjemper på personer med utviklingshemnings side, blant annet ved å ta i bruk programmet som BLD presenterte i oktober.

Jeg er vernepleier, og jeg kan med hånden på hjertet sverge på at jeg aldri har angret på utdanningsvalget. Utdanningen er en fantastisk konstruksjon. En konstruksjon som ved flere anledninger har vært truet. På min første forelesning, som fersk vernepleierstudent i Fredrikstad i 1995, fikk vi høre at vi var sannsynligvis det siste kullet med vernepleiere. Det bekymret, men heldigvis viste det seg at det ikke ble en sannhet. Nå står vi overfor en stortilt gjennomgang av våre utdanninger. Regjeringen skal neste år legge frem en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Dette blir et viktig, spennende og fantastisk morsomt arbeidsområde for FO. Jeg er overbevist om at «øvelsene» i utdanningspolitisk debatt som FO har vært gjennom de siste par årene gjør oss sterkere når vi nå skal jobbe beinhardt for å synliggjøre og styrke våre utdanninger inn i arbeidet med stortingsmeldingen. Tenk om vi nå skulle begynne med det som vi begynte med for noen år tilbake. Da hadde vi i hvertfall spilt oss selv utover sidelinjen. Nå vet vi litt mer om hvor vi står, og lagt et grunnlag for å finne veien videre.

Mange lurer sikkert på hvor jeg står i den pågående utdanningspolitiske debatten. Som ansatt verken kan eller vil jeg si så mye om det her. Det jeg kan si er at jeg er overbevist om at vi skal finne en vei videre som bidrar til at FO er en tung aktør på det utdanningspolitiske feltet. Om jeg blir valgt, vil jeg satse mye på å være en bidragsyter her. Om jeg blir valgt gleder jeg meg veldig til å være en bidragsyter til å utvikle vernepleierprofesjonen videre, både i og utenfor FO. Vernepleierne trenger tydelige stemmer. Stemmer som er tydelig på at vi verken er en sosialfagutdanning eller en helseutdanning, men en helse- og sosialfagutdanning. En utdanning som utdanner kompetente yrkesutøvere i vernepleiefaglig arbeid. Stemmer som er tydelig på behovet for å utvikle en vernepleiefaglig identitet. Jeg håper å få muligheten til å være en av de stemmene.

Konfliktene og uenighetene som har preget FO den siste tiden har medført mange underlige diskusjoner. Jeg har blant annet hørt det blir stilt spørsmål om FO er til for profesjonene, eller om profesjonene er til for FO. Dette forstår jeg lite av. FO er først og fremst til for våre medlemmer. Dernest er vi til for de våre medlemmer jobber for. FO må aldri bli sett på som et mål i seg selv. FO er et middel til å styrke barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. Styrke de slik at de har en god arbeidshverdag, styrke de slik at de står best mulig rustet til å bistå de vi jobber for. Dette arbeidet skjer hver dag, på alle ulike nivå. På denne måte styrker vi også samfunnet rundt oss. (dette skjer selvsagt begge veier).

Til slutt må jeg få påpeke at jeg har stor tro på nærhet til våre medlemmer. Politisk ledelse må fange opp de gode, og de mindre gode historiene fra medlemmene. Åpne politiske diskusjoner er sjeldent farlig. Her kan sosiale medier være en viktig arena. Om jeg blir valgt håper jeg blant annet å kunne videreutvikle denne bloggen. Blant annet for å gi mulighet til å lytte til andre stemmer enn de som man vanligvis hører i FOs formelle organer. Mulighet for medlemmer og andre (politikere, de vi jobber for m.f.) til en direkte dialog med meg som nestleder/ au medlem i FO.

Når jeg som sivilarbeider på Christiegården dagsenter bestemte meg for å bli vernepleier, var det viktig for meg å snakke med folk; tror du jeg kan bli en god vernepleier? Tror du at dette er noe for meg? Med dette innlegget utfordrer jeg deg. Tror du at jeg kan gjøre en god jobb i FOs ledelse? Så støtt meg! Tror du at det er andre som kan gjøre en bedre jobb, foreslå dem!

Et sterkt FO er viktig for våre medlemmer. En kompetent ledelse er avgjørende for et sterkt FO. Det er du som medlem, via dine kongressdelegater, som kan bestemme hvem som skal utgjøre denne ledelsen. Jeg er overbevist om at jeg kan bidra på en positiv måte. Er du?