Om jeg er misunnelig? Selvfølgelig. Litt. I dag foreleste jeg for over hundre helt ferske vernepleierstudenter. Og, ja, jeg misunner dem.

Det er ikke fordi de fikk høre på meg jeg misunner dem. Langt i fra. To og en halv time med bergenseren kan være mer enn nok for noen og enhver. Jeg er litt misunnelig på de tre eller fire flotte årene de har foran seg. Og et langt liv som vernepleier.

Jeg snakket om mye rart. Om vernepleierier, om inkludering, om NAKU og om stolthet. For det er viktig å være stolt. Stolt over å være vernepleier. Stolt over å være vernepleierstudent. For det er et viktig yrke. Jada, jeg er ikke akkurat objektiv nå. Men det er litt av poenget. Altfor mange vernepleiere står med lua i hånden. Slutt med det. Vi må være trygge på oss selv. Både trygge på at vi kan noe. Og trygge på hva vi ikke kan.

Så. Til alle dere som begynner på vernepleierstudiet i disse dager. Gratulerer. Og, lykke til. Til dere som hørte på meg i dag; håper jeg ikke skremte dere bort fra studiet allerede på dag to!

Her finner dere lysarkene mine fra forelesningen. Sannsynligvis uforståelig for de av dere som ikke var tilstede. Muligens også uforståelig for de av dere som var tilstede. Hvem vet?  Presentasjon HIOA 15 august 2012