I går kalte jeg meg vernepleieaktivist for nye vernepleierstudenter. Leser du Aftenposten i dag forstår du kanskje hva jeg mener. For. Jeg klarte ikke å dy meg. I dag har jeg et lite innlegg i Aftenposten om tvang og vernepleiefaglig kompetanse.

Advokatfullmektig Fredrik I. Ellingsen har et godt innlegg i Aftenposten lørdag 4.august. Han retter fokus på bruk av tvang i helse- og omsorgstjenestene. Med rette fokuserer han på behovet for kompetanse. Desverre setter han, etter min mening, vernepleierenes kompetanse i tvil. Derfor sendte jeg følgende innlegg til Aftenposten, som altså er på trykk i dagens utgave. Enig med meg, eller?

Tvang og kompetanse
Det er viktig med fokus på tvangsbruk i helse- og omsorgstjenestene. I sitt innlegg i Aftenposten 4. august peker advokatfullmektig Fredrik I. Ellingsen på viktige utfordringer, særlig knyttet til kompetanse. Det er avgjørende med god og riktig kompetanse når man skal fatte vedtak om og utføre tvang. Manglende kunnskap om den enkelte pasient, juridiske forhold eller vurderinger knyttet til samtykkekompetanse er uholdbart.

Dessverre er det dog underlig at Ellingsen etterlater et inntrykk av at vernepleiere ikke innehar denne kompetansen. Jeg tør påstå at generelt sett tilhører vernepleiere en av de yrkesgruppene med best kompetanse både i å vurdere samtykkekompetanse, gjennomføre helsetjenester uten bruk av tvang, samt vurdere og gjennomføre tvang på best mulig måte når dette er nødvendig. Vurderinger knyttet til selvbestemmelse og helsehjelp står sentralt i vår utdanning og yrkesutøvelse. Ved nettopp å nytte vernepleieres kompetanse på en bedre måte enn i dag, vil helsetjenestene kunne møte de utfordringene som Ellingsen med rette fremhever.

PS! Aftenposten har redigert innlegget mitt litt. Spesielt liker jeg tittelen de bruker på innlegget: Vernepleierne kan