Vi trenger en bråkete, strategisk og faglig fagforening. En fagforening som er en premissleverandør for velferdstjenestene og samfunnsutviklingen. En tydelig, synlig og ambisiøs fagforening. Om dette skriver jeg i siste nummer av Fontene.

Det er slett ikke alle av mine lesere som er interessert i FO og fagforeninger. Da kan du slutte å lese nå. Leser du videre får du vite mer om det jeg skriver i Fontene og hvorfor jeg skriver i Fontene.  

Har du ikke fått Fontene i posten, kan du lese innlegget mitt her (s.50).

Flere reportasjer i Fontene på nett de siste ukene viser med all mulig tydelighet de interne utfordringene Fellesorganisasjonen (FO) strir med. Organisasjonen jeg er medlem av og har vært mangeårig ansatt og tillitsvalgt i. På mandag trakk Rigmor Hogstad, forbundslederen seg. Med det mister FO en leder med stor og detaljert kunnskap om arbeidsliv og arbeidsvilkår, en leder med stort engasjement for likelønn og likestilling, en leder med lang fartstid i arbeidet for FOs medlemmer. Jeg både respekterer og forstår avgjørelsen.

I siste nummer av Fontene skriver jeg altså et innlegg om de interne forholdene i organisasjonen. Det i seg selv er et paradoks. Hovedpoenget mitt er nemlig at organisasjonen i større grad må ha fokus rettet utover, og i mindre grad bruke energi på interne forhold. Jeg vil ha en fagforening som endrer Norge. Interne stridigheter, vedtak og dokument i FO gjør ikke det.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg skriver dette innlegget i Fontene. Hvorfor bry seg? Svaret er enkelt. Jeg kan ikke la være. Landets fagforeninger spiller en svært viktig rolle for utviklingen av velferdssamfunnet vårt. Jeg blir bare mer og mer klar over viktigheten av å ha fagforeninger som evner å kombinere arbeid for ansattes forhold, for kvaliteten på tjenestene og for den generelle samfunnsutviklingen. Vi trenger organisasjoner som har kraft til å bygge ned samfunnsskapte barrierer. Barrierer som holder utsatte barn, unge, voksne og eldre utenfor samfunnet. Vi trenger en faglig fagforening som bidrar til inkludering og deltakelse. Fagforeninger har et særlig ansvar og unike muligheter. Uten gode forhold for tjenesteyterne, ingen gode tjenester. Uten sterke fagforeninger, intet velferdssamfunn. Jeg kan derfor som engasjert vernepleier ikke la være å bry meg om det arbeidet fagforeningen min gjør. Kan du?

For snart et år siden trakk jeg meg fra forbundsledelsen i FO. Jeg kan forstå om noen mener at jeg med det ikke bør engasjere meg i hvordan FO håndterer sine utfordringer. Jeg er i så fall, og tydeligvis, uenig. På kongressen for to år siden ble jeg valgt til å ha et helhetlig ansvar for utviklingen av FO. Det var et ansvar jeg var mer enn beredt til å ta, men også et ansvar jeg kun etter et år ikke kunne stå inne for lengre. Jeg gikk av ved å sende min begrunnelse til landstyret i FO. Bortsett fra de rent personlige grunnene, hadde jeg håpet at min avgang hadde gitt ledelsen av forbundet en ny dynamikk. At mine innspill ble tatt alvorlig i den videre utviklingen av forbundet. Snart ett år etter at jeg trakk meg ser det ut til at de forholdene jeg påpekte da bare har forverret seg. Det er svært skuffende.

Noen vil sikkert lure på hvorfor de skal være medlem av et forbund som tuller det til slik som dette. For å være ærlig, av og til lurer jeg og. Men. Vi kan ikke overlate utviklingen av et mangfoldig samfunn til partipolitikerne. Vi kan heller ikke overlate det til den enkelte yrkesutøver, og enda mindre la de samfunnsborgerne våre yrkesgrupper jobber for bære det ansvaret alene. Vi trenger å stå sammen i det arbeidet. Det vil aldri være et alternativ å ikke være organisert.

Innlegget mitt i Fontene er skrevet lenge før forbundsleder trakk seg. Ønsket mitt med innlegget var å bidra til at en samlet forbundsledelse kunne svare på mine utfordringer, og dermed sammen vende nesen ut og opp. Selv om situasjonen nå er dramatisk forandret, er kanskje utfordringen min vel så relevant. Det synes i hvert fall jeg.

Jeg håper virkelig at tillitsvalgte og medlemmer nå står sammen om å bygge verdens beste fagforening. En bråkete, strategisk og faglig fagforening. En fagforening som er en premissleverandør for velferdstjenestene og samfunnsutviklingen. En tydelig, synlig og ambisiøs fagforening.