Etter en uke med debatt om hva som er norsk kultur er det på tide å komme videre. Vi må bruke mindre tid på å beskrive hvordan Norge har sett ut og hvordan Norge ser ut. Og mer tid på å beskrive hvordan Norge skal se ut. Hvordan ser egentlig fremtidens mangfoldige Norge ut?
Det kan være at grunnen til at jeg vil videre er at jeg egentlig ikke forstår noen ting av debatten. Jeg forstår i hvert fall ikke hva norsk kultur er. Jeg forstår kanskje ikke den intellektuelle fiffens språkbruk eller politikernes ordkløveri. Jeg henger kanskje ikke helt med. Kanskje er det bare det at jeg er mer opptatt av hverdagen her på Bjørndal. Eneste jeg er sikker på etter en uke med debatt om norsk kultur er at Jens Stoltenberg ikke trenger å være redd for arverekkefølgen i eget parti. Hadia Tajik er verken for ung, for flink (som flere faktisk har påpekt i den pågående debatten) eller for lite norsk (som noen nok dessverre vil hevde) til å lede landet vårt når Jens finner ut at nok er nok.
Vel. Før jeg skriver meg helt ut på viddene. Poenget mitt er at vi må begynne å snakke om mangfold. Mangfold og inkludering. Vi må begynne å beskrive hva dette egentlig innebærer. Vi må stille mirakelspørsmålet. Når du våkner opp i morgen tidlig til det inkluderende, mangfoldige samfunnet; hva er det første du ser? Herregud som jeg digger mirakelspørsmålet. Det krever at du er visjonær, men også at du er konkret. Hva er det du ser? Dessverre er det altfor få politikere som svarer på spørsmålet. De krangler om hva som er gjort og hvordan situasjonen er. Altfor sjeldent beskriver de hvordan deres drømmesamfunn faktisk ser ut. Hva er det egentlig du mener Tybring-Gjedde? Hvordan ser samfunnet du ønsker deg ut. Ser du noen muslimer på gaten? Hvordan forestiller du deg mirakelsamfunnet, Jens? Treffer du noen med Down syndrom på butikken da?
Vi trenger en debatt om det mangfoldige samfunnet der mangfold ikke blir begrenset til enkelte grupper mennesker. Vi må legge til grunn et mangfoldig mangfoldsbegrep. Når partiet som jeg mener har den beste politikken for et mangfoldig samfunn legger frem et programforslag der mangfoldbegrepet utelukkende er forbeholdt politikken som omhandler innvandrere/ flerkultur, bommer de. Går du inn på ”Integrering og mangfold” på inkluderingsdepartementets nettsider skjer det samme. For å ikke snakke om den nyeste meldingen om integreringspolitikken med undertittel ”mangfold og felleskap”. Hallo. Mangfold handler ikke om en enkelt gruppe. Som vernepleier er det helt uforståelig at man kan reservere begrepene inkludering, integrering og mangfold til innvandringspolitikken.
Hva mener jeg så med mangfold? Her vil jeg sitere Fellesorganisasjonens nye plattform om mangfold: ”Med mangfold mener vi at alle skal ha rett til samfunnsdeltakelse på like vilkår, uavhengig av kjønn, klasse, etnisitet, religiøs tilhørighet og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.” Ser du? Dette handler om oss alle. Om deltakelse. Om et samfunn der vi ”gillar olika”. Mangfold handler for meg om et samfunn som ikke hele tiden prøver å kontrollere kompleksiteten slik Tybring-Gjedde etter mitt syn gjør.
Mangfold handler for meg om et samfunn der folk er seg selv. Der forskjellighet er en styrke. Mangfold handler om et inkluderende arbeidsliv. Et arbeidsliv med livsløpsstandard. Samfunnet må styrke sine tiltak slik at gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets barrierer blir mindre. Mangfold handler om en nærskole for alle. En skole som ikke skyver ut barn med funksjonsnedsettelse under dekket av manglende kompetanse. En mangfoldig skole handler på ingen måte bare om en skole med et balansert forhold mellom barn med ulik etnisk bakgrunn. Det handler om en skole for alle. Mangfold handler om en boligpolitikk som skaper levende nærmiljø. En inkluderende boligpolitikk der det ikke bygges omsorgsgettoer, men som ivaretar folks ulike behov. Mangfold handler først og fremst om å utvikle et samfunn for alle, der alle har mulighet til å leve mest mulig slik en selv ønsker. Mangfold er så mye mer enn integrering der folk skal tilpasses vårt samfunn.
For meg er samhold, demokrati og likeverd grunnleggende forutsetninger for et mangfoldig samfunn. Det er smått utrolig at folk bruker mangfolddebatten til å stille spørsmål ved slike verdier. Enten det er Siv Jensen som tegner skremmebilder av hva egentlig disse muslimene (som gruppe) står for. Eller det gjelder Islam Net som under dekket av religionsfrihet sprer undertrykkende og kriminelle holdninger.
Mangfold handler om respekt for alles annerledeshet. Derfor er jeg også positiv til det såkalte livssynsutvalgets livsynsåpne samfunn. Til tross for at jeg selv er svært skeptisk til religion må det være mulig for folk å ha andre leveregler enn meg. Vi får aldri et nøytralt samfunn. Det må være greit at folk viser hvem de er, også på jobb for offentlige institusjoner. Det er vel liten grunn til å tro at en hijab hos en politikvinne truer samholdet, demokratiet og likeverdet. Jeg er enig i likestillings- og diskrimineringsombudet når hun sier at mangfold skaper tillit.
Det er noen politikere som blir drevet av frykt. Eller det jeg vil kalle negativ forsterkning. Som utvikler en politikk for at vi skal unngå eller unnslippe ubehag. Det er greit nok. Men. Jeg liker best politikere som blir drevet av muligheter. Av positiv forsterkning. Folk som ikke bruker politikken først og fremst til å kontrollere frykt hos seg selv eller andre, men som bruker politikken til å utvikle et samfunn i endring. Som bruker politikken til å sikre at vi lever godt i et økende komplekst samfunn. Som har forstått at kompleksitet og mangfold først og fremst er en styrke. Styrke for enkeltindivider og for samfunnet vårt som helhet.
Som jeg skrev til sønnen min etter 22.juli 2011:
Det er kanskje det som er mitt viktigste ansvar. Å bidra til at det mangfoldige Norge fungerer. For. Det er noen som vil tilbake til gamle dager. Til et enklere Norge. Det er noen som er redd for at folk er forskjellige. Det, Jonas. Det er feil. For virkeligheten er kompleks. Folk er forskjellige. Dette er noe du skal lære å omfavne. Jeg skal lære å omfavne det. Det er ikke nødvendigvis lett. Men vi skal klare det. Når noe er komplekst er det vanskeligere å kontrollere. Men jeg er overbevist om at setter vi pris på mangfoldet får ikke bare du og jeg et rikere liv. Lærer vi å sette pris på mangfoldet blir verden et litt bedre sted.
Jeg håper mangfold blir det viktigste ordet i den kommende valgkampen. Et mangfoldig mangfold.
Cato Brunvand Ellingsen 
11/01/2013 at 16:11
Jeg er enig med deg at inkludering/integrering omfatter flere enn innvandrere. Likevel lurer jeg på om mangfold og mangfoldig er gode begrep. Kan ikke det fokusere på ulikhet mer enn et inkluderende fellesskap? Kanskje vi blir for opptatt av å beskrive hvem som skal utgjøre mangfoldet? Jeg har vel 10 års fartstid som rullatorbruker og ønsker fortsatt å få være meg, ikke hun med rullatoren. I mangfoldsdiskusjonen inngår også gamle hvorav en stor andel har rullator. Klarer ikke helt å formulere det jeg mener, men prøver med følgende: Det å påpeke kjennetegn ved mennesker kan være med på å hemme inkludering. Folk er folk – uavhengig av tro, hudfarge og – rullator.
11/01/2013 at 17:23
Ja – men nei. Vernepleiere arbeider med grupper som skiller seg ut på måter som slett ikke glattes over med å si at folk er folk. Det å skape rom for de som er veldig annerledes krever å tematisere deres annerledeshet og snakke om hvor ulike vi kan være og likevel akseptere, se noen verdier, finne noe felles, utvikle samarbeid på tvers av forskjeller i væremåter, språk- og kommunikasjonsformer, behov, osv. Også fordi de kan møte helt andre funksjonshemmende barrierer enn folk flest klarer å forstå, og noen ganger er det folk fleste sine forståelser som utgjør mye av disse barrierene.