Fagfolk med helse- og sosialfaglig kompetanse er klar til å komme ut fra kontorene i barnevernet, BUP og pleie- og omsorgstjenestene. Vi er klar til bidra til en skole for alle. Det står ikke på oss. Vi er klare for en revolusjon.
På søndag hadde Terje Angelshaug en flott kronikk i Bergens Tidende. Han peker på viktige utfordringer i dagens skole. En skole som krever mye av dagens lærere. For mye. Han etterlyser andre fagfolk. Han skriver at «fagfolk på barn og unges psykiske helse må ut i skolen, ikke sitte forskanset på kontorer langt borte fra der livet leves.» I kronikken «En lærer vender tilbake» etterlyser han en revolusjon.
Mine kolleger er meget godt skolerte i sine fag, men skal skolen bli bedre for alle elever, må politiske myndigheter revolusjonere måten de mange sårbare elevene blir fulgt opp på.
Det er vanskelig å være uenig. Så vanskelig at jeg i dag har et kort innlegg i BT som en kommentar til det Angelshaug skriver. Her er det:
Revolusjon, ja takk!
En lærer vender tilbake og møter en skole som ikke er i stand til å møte alle elever på en god nok måte. Terje Angelshaug etterlyser i BT 17. 11 en revolusjon i hvordan skolen møter elever i ekstra sårbare situasjoner. Han etterlyser fagfolkene med kompetanse på barn og unges helse. De må ut i skolen. Og, han har selvsagt helt rett.
Til Angelshaug og skolepolitikere; vi er klare! Fagfolk med helse- og sosialfaglig kompetanse er klar til å komme ut fra kontorene i barnevernet, BUP og pleie- og omsorgstjeneste. Vi er klar til bidra til en skole for alle. Det står ikke på oss. Vi er klare for en revolusjon.
En slik revolusjon må gi plass til blant andre vernepleiere og barnevernpedagoger i skolen. Ikke i stedet for lærerne, men som et tillegg. Ikke som en del av en skolehelsetjeneste som har fokus på somatiske utfordringer, men som en del av det aktive skolemiljøet. I klasserommet, i friminuttene, på lærerværelse. Det må være mer enn en og annen miljøterapeut på en tilfeldig skole. Skolen må akseptere at andre yrkesgrupper enn lærere trenger tid til planlegging og evaluering. At man trenger tid til teamarbeid med lærerne. At man blir akseptert som en naturlig og viktig del av skolehverdagen. En slik revolusjon må ha fokus på en inkluderende skole som møter alle elever.
Revolusjonen som Angelshaug etterlyser krever modige skoleledere og skolepolitikere. Politikere som tørr å handle for en tverrfaglig skole. En skole som styrker lærernes muligheter til å gjøre det de har kompetanse til, og en skole som er bedre til å møte alle elever.
Revolusjon, ja takk!
Vernepleieren 
20/11/2013 at 14:08
Hei
Dette er toner og tanker vi liker:-) Er vernepleier og har vært i skolen siden 1997. I 1998 var vi 3. stk som fikk forhandlet frem en god arbeidsavtale i videregående skole. Etter året før å ha gått på «slavekontrakt» i en kommune utenfor Stavanger. Mitt daværende forbund (gjett hvilket?) sviktet totalt og dette medførte til at vi var flere som meldte oss ut og fant trygg havn i Skolenes Landsforbund. Tok etterhvert PPU og ble ansatt som spesped lærer, men jeg brenner fremdeles veldig for miljøterapeutens rolle i skolen. Det er fortsatt store utfordringer ift arbeidsvilkår/avtaler for miljøterapeuter i skolen. FO i sammarbeid med Utdanningsforbundet gav for en tid tilbake ut en brosjyre om miljøterapeutenes rolle i skolen. Fine ord, men arbeidsavtaler ble ikke nevnt med et ord der..
Skolenes Landsforbund kjemper miljøterapeutenes sak på flere nivå. Vi har akkurat vunnet i arbeidsretten ift en kommune som brøt en 12 år gammel lokal arb. avtale for miljøterapeutene. Vi fikk medhold på alle punkter! Miljøterapeuten har mye å tilføre skolen, men det må skikkelige arbeidsavtaler på plass. Jeg vil oppfordre andre fagforbund til å delta i denne «revolusjonen». Hvorfor ikke samarbeide?
Mvh
Paul Tellef Hødnebø
23/11/2013 at 19:23
Beklager sent svar. Er helt enig med deg i at samarbeid er viktig her. Dette med arbeidsavtaler en en sentral del av det å sikre en tverrfaglig skole. Vi kan ikke forvente at miljøterapeuter ikke skal ha avtaler som sikrer planlegging og evaluering. Man skal også ha lønn for utdanning.
20/11/2013 at 14:40
Dette er bra tankegods. Skolen sliter med elever som har det vanskelig på ulike måter. Lærerne er utdannet for å legge til rette for læring og skape et godt læringsmiljø. Gang på gang opplever vi lærere at læringsmiljøet forringes fordi vi har elever som trenger hjelp vi ikke kan gi dem og som det ikke er lagt til rette for at noen i skolesystemet kan håndtere på en forsvarlig måte. Det blir «plasterlapp» på plasterlapp» og skjønt vi vet det og ser det, så kjenner vi oss hjelpesløse med tanke på å bidra til at disse eleven skal få orden på livet sitt. Vi får av og til en asistent som skal avlaste, og det er mange flinke asistenter, men uansett, det fungerer i hovedsak som et plaster. Lærere blir utslitte fordi de ikke har muligheter til å gjøre noe med problemene eller fordi de bruker så mye krefter på de barna som trenger hjelp at de opplever at de ikke får gjort det de egentlig er ansatt for. Det er på tide at vi tar et grep….dette er utrolig relevant i debatten om barne og ungdomsranerne i Oslo. PROAKTIVT!!
23/11/2013 at 19:25
Hei Beate. Beklgaer sent svar. Jeg er veldig enig i at dette er relevant i forhold til debattene om ungdomsranerne. Det er dog svært underlig at ingen tar tak i dette. Selv når mange lærere er enig i dette.