btFagfolk med helse- og sosialfaglig kompetanse er klar til å komme ut fra kontorene i barnevernet, BUP og pleie- og omsorgstjenestene. Vi er klar til bidra til en skole for alle. Det står ikke på oss. Vi er klare for en revolusjon.

På søndag hadde Terje Angelshaug en flott kronikk i Bergens Tidende. Han peker på viktige utfordringer i dagens skole. En skole som krever mye av dagens lærere. For mye. Han etterlyser andre fagfolk. Han skriver at «fagfolk på barn og unges psykiske helse må ut i skolen, ikke sitte forskanset på kontorer langt borte fra der livet leves.» I kronikken «En lærer vender tilbake» etterlyser han en revolusjon. 

Mine kolleger er meget godt skolerte i sine fag, men skal skolen bli bedre for alle elever, må politiske myndigheter revolusjonere måten de mange sårbare elevene blir fulgt opp på. 

Det er vanskelig å være uenig. Så vanskelig at jeg i dag har et kort innlegg i BT som en kommentar til det Angelshaug skriver. Her er det:

Bilde - versjon 2Revolusjon, ja takk!
En lærer vender tilbake og møter en skole som ikke er i stand til å møte alle elever på en god nok måte. Terje Angelshaug etterlyser i BT 17. 11 en revolusjon i hvordan skolen møter elever i ekstra sårbare situasjoner. Han etterlyser fagfolkene med kompetanse på barn og unges helse. De må ut i skolen. Og, han har selvsagt helt rett.

Til Angelshaug og skolepolitikere; vi er klare! Fagfolk med helse- og sosialfaglig kompetanse er klar til å komme ut fra kontorene i barnevernet, BUP og pleie- og omsorgstjeneste. Vi er klar til bidra til en skole for alle. Det står ikke på oss. Vi er klare for en revolusjon.

En slik revolusjon må gi plass til blant andre vernepleiere og barnevernpedagoger i skolen. Ikke i stedet for lærerne, men som et tillegg. Ikke som en del av en skolehelsetjeneste som har fokus på somatiske utfordringer, men som en del av det aktive skolemiljøet. I klasserommet, i friminuttene, på lærerværelse. Det må være mer enn en og annen miljøterapeut på en tilfeldig skole. Skolen må akseptere at andre yrkesgrupper enn lærere trenger tid til planlegging og evaluering. At man trenger tid til teamarbeid med lærerne. At man blir akseptert som en naturlig og viktig del av skolehverdagen. En slik revolusjon må ha fokus på en inkluderende skole som møter alle elever.

Revolusjonen som Angelshaug etterlyser krever modige skoleledere og skolepolitikere. Politikere som tørr å handle for en tverrfaglig skole. En skole som styrker lærernes muligheter til å gjøre det de har kompetanse til, og en skole som er bedre til å møte alle elever.

Revolusjon, ja takk!