bilde”La oss sende en homofil statsråd til Paralympics. Da stilner nok kritikken vi får for vår deltakelse i mesterskapet. Da skal nok han Putin få svi for sin homofiendtlige politikk. Nemlig!” Kanskje var det noe slikt Erna tenkte når det ble bestemt at helse- og omsorgsminister Bent Høie skal til Russland under Paralympics. For. Det er vel ikke som helseminister Bent Høie skal reise, eller?

I dag ble det kjent at Bent Høie skal representere den norske regjering under Paralympics. Det synes jeg er svært underlig. Jeg kan på en måte forstå det om han er valgt ut i kraft av at han er homofil. Det er viktig at resten av verden markerer sterk avstand fra Russlands politikk overfor homofile. Jeg heier på utøvere, tilskuere og politikere som bruker sin tilstedeværelse til å markere sin støtte til et mangfoldig samfunn uten diskriminering. Kanskje særlig er det viktig å bruke Paralympics til å gjøre nettopp dette. Men det er vel underlig om personlig legning skal være utgangspunkt for hvem som skal representere regjeringen på utenlandske arrangementer, synes du ikke?

Paralympics i London for to år siden var en megasuksess. Millioner av mennesker over hele verden fulgte mesterskapet. Aldri før har idrett for og med folk med funksjonsnedsettelse vært så markert og populær. Kanskje det arrangementet som for alvor viste at funksjonsnedsettelse og funksjonshemming er to helt forskjellige begreper. At man ikke trenger å være funksjonshemmet selv om man har en eller annen fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Graden av funksjonshemming er avhengig av konteksten man er i. Avhengig av omgivelser og samfunn. Riktig nok fører også slike arrangementer til et alt for stort fokus på mestring. Hverdagens barrierer må bygges ned, ikke overvinnes ved å måtte bli i superform. Men slike arrangementer har en viktig symbolfunksjon.

Så sent som i fjor ratifiserte Norge FN konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Denne markerer på mange måter et paradigmeskifte. Fra bruker til borger. Fra helsetjenester til menneskerettigheter.

Selvsagt trenger også personer med funksjonsnedsettelse helsetjenester. Ja, i større grad enn andre. Men like lite som Olympiske leker handler om helse- og omsorgstjenester handler Paralympics om helse- og omsorgstjenester. Det handler først og fremst om idrett. Så hva den norske helse- og omsorgsministeren skal på paralympics å gjøre er for meg en gåte. Hvis vi først skal sende statsråder til disse lekene, noe jeg er for hvis de også bruker anledningen til å markere seg i kampen for menneskerettigheter, så kan jeg tenke meg en hel drøss med andre statsråder som burde reist. Kulturministeren som har ansvar for idrett, statsministeren for å markere viktigheten av dette arrangementet, utenriksministeren som med tyngde kan synliggjøre menneskerettigheter og FN-konvensjonen, likestillings- og inkluderingsministeren som faktisk har ansvar for nettopp likestilling og inkludering.

Når Norge nå sender helse- og omsorgsministeren gir det et klart og tydelig signal om at vi fremdeles står med begge beina i en medisinsk forståelse av funksjonshemming. At dette egentlig handler om helsetjenester. Signaleffekten til den norske befolkningen, ja til verdens befolkning (om noen skulle finne på å bry seg) er negativ. Den motarbeider den viktige kampen som har stått bak FN-konvensjonen.

Så Bent Høie, ikke reis som helseminister!