Cato Brunvand Ellingsen

Visste du at design er mye mer enn klær, interiør og biler? At mange designere jobber med noe som er mye mer viktig? At designere ikke først og fremst jobber med ting, men med folk. Og, visste du at vernepleiere og designere nok har mye mer til felles enn det vi kanskje tror?

I disse dager snakker vi mye om tverrfaglig samarbeidskompetanse. Om hvordan helse- og sosialprofesjonene skal bli enda bedre til å samhandle med hverandre slik at tjenestene blir noe mer enn summen av de enkelte profesjonenes bidrag. Det er bra. Vi må bare huske at vi kanskje har like mye å hente ved å se utenfor helse- og sosialfagenes grenser.

I disse dager snakker vi mye om brukermedvirkning. Vi snakker om pasientenes helsevesen, og at det er tjenestebrukerne som skal stå i sentrum. Vi snakker i store ord, men klarer vi som ”vesen” å virkelig endre måten vi gjør ting på ved å snakke i store ord? Ved å invitere en valgt brukerrepresentant inn i en styringsgruppe eller lignende? Kanskje trenger vi impulser utenifra for å virkelig finne ut hvordan vi skal skape fremtidens velferdstjenester basert på hva som er best for folk.

Vi snakker mye om kunnskapssamfunnet. Dette til tross for at kompetanse er mye viktigere enn kunnskap. Det er først når vi klarer å anvende vår kunnskap til det beste for dem vi jobber for (og da mener jeg ikke sjefen din) at kunnskapen er viktig.

Og. Vi kan snakke så mye vi vil om tverrfaglig samarbeidskompetanse, brukermedvirkning og fagkompetanse, men hvis ikke vi klarer å organisere vesenet vårt på en slik måte at slike elementer blir fremmet, og ikke hemmet, så kommer vi ingen vei. Jeg hører altfor ofte strålende flinke fagfolk som ikke får utnyttet potensialet sitt (eller tjenestene sitt potensiale) på grunn av hvordan rammebetingelsene og organisasjonen er tilrettelagt. Slik kan vi ikke ha det!

Jeg har den siste tiden snust på noen designmiljøer (blant annet her). Det har vært svært så inspirerende. Begrep som design, inclusive design og service design høres kanskje skummelt ut…nei det er skummelt for en traust vernepleier, men for å være ærlig så er det en verden som er gjenkjennelig.

En verden som virkelig har satt fokus på folk. En verden som lytter til folk, analyserer hva folk vil ha, og ikke minst leverer det folk trenger. Det er en verden som snakker om ability istedenfor disability. Det er en verden som snakker om bredden i befolkningen i stedet for gjennomsnittet. Som en designer sier; hadde vi designet dører for gjennomsnittet hadde det vært mange som hadde slått hodet sitt. Ja, det er en vernepleiefaglig verden…

Ja, det handler selvsagt om ting. Ting som gjør det lettere for oss alle å mestre hverdagen. Men det er ikke tingen i seg selv som er viktig (som det av og til kan virke som når vi ser på klær, interiør eller biler). Det er, som Rama Gheerawo (bildet øverst) sier, smilet til den eldre damen som klarer å håndtere fjernkontrollen som er viktig (trykk på bildet for å se film).

Og selvsagt handler det ikke bare om ting. Det handler også om å designe fremtidens tjenester. Tjenester som er basert på behovene til folk, hvordan folk vil ha det, og ikke på hva vi fagfolk tror at folk vil ha. Som når tjenestedesignere bidrar til at ventetiden ved utredning av brystkreft reduseres med 90 %, eller når de designer gode overganger fra barnehage til skole for barn med særskilte utfordringer. Strålende.

Viktig her er prosessen. Prosessen der de hele tiden setter ”kunden” i sentrum. Der de virkelig spør hva som er viktig for deg. Gjennom intervjuer og observasjoner. Gjennom modeller og visuelle virkemidler.

For å være konkret så kan jeg nevne noen områder jeg tror designmetodikk kunne fått stor betydning.

• Kanskje litt underlig, men tenk. I dag lages altfor ofte arbeidstidsordningene for ansatte i velferdstjenestene med utgangspunkt i hva arbeidsgiver ønsker. Og da er det ofte økonomi det er snakk om. Her om dagen foreslo bydelsdirektøren i bydel Østensjø i Oslo å konkurranseutsette alle tjenester til utviklingshemmede da private kunne ha mye billigere arbeidstidsordninger enn det offentlige (!!??). Svaret fra arbeidstakerorganisasjonene er ofte, og selvsagt, bygget på arbeidstakerrettigheter. Tenk om vi kunne ha bygget tjenestene med utgangspunkt i hva som er best for tjenestebruker? Laget arbeidstidsordninger etter en skikkelig kartlegging, sammen med tjenestebruker, om hvordan livene leves og hva som skal til for å få det til? Til det beste for tjenestebruker og tjenesteyter.
• Altfor mange familier med barn med funksjonsnedsettelse lever i en kontinuerlig kamp. En kamp for å få tjenestene de har behov for. Søknader hit og dit. Klageprosesser. Venting. Tenk om vi kunne designet disse forløpene på en bedre måte. På en måte der folk ble ivaretatt, der de slapp venting og slapp å klage i saker der de åpenbart har rettighetene på sin side. Hiv inn tjenestedesignere sammen med vernepleiere med en ordre: Fiks det!
• Generelt har vi mislykkes på det inkluderende samfunnet. Vi kommer ikke videre. Vi har fremdeles et samfunn preget av ”de” og ”vi”. Et samfunn som ikke er designet for ”oss”. Her har vi en haug med arenaer å ta av. Brett opp, og kom i gang…

Så, jeg er overbevist om at vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere har mye å hente i designmiljøene. Men, jeg er overbevist om at vi allerede i dag har det i oss. For er det ikke akkurat det vi vernepleiere skal være/ er gode på? Personsentrerte tjenester som nettopp baserer seg på et grundig samspill med den det gjelder. Og, ikke bare for den det gjelder, men for oss alle. Løkke & Salthe bruker blant annet en god del plass på viktigheten av å finne ut av hva tjenestebruker vil i sin sjekkliste for vernepleiefaglig arbeid.

Og. Vi har GAP-modellen som grunnlag for vårt arbeid. Vi vet at det ikke handler om å fikse individet, men å finne ut hva som skal til for at individet skal kunne delta i samfunnet.

La oss hente inspirasjon utenifra. Jeg tror at designere og vernepleiere, sammen, hadde vært en strålende kombinasjon. La oss sammen designe et inkluderende samfunn der deltakelse for alle står i sentrum!

PS! Jeg vil gjerne høre om prosjekter der vernepleiere faktisk har samarbeidet med designmiljøer. Skriv kommentar!

Les mer om Inclusive design her.