Kvinner er ingen minoritet. Det slo den danske professoren Kirsten Ketchner fast på et frokostmøte i regi av Unio og LO i dag morges, og med det reduserte hun store deler av likestillingskampen til et vern for minoriteter. Ikke det. Det er ikke dumt med vern for minoriteter, men vi kommer ikke unna at det da handler om de andre.

Ja. Jeg visste jo hva jeg gikk til. Når jeg i morges listet meg inn på Kulturhuset i Oslo. Debatt om forslaget til ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Arrangert av LO og Unio. Ja. Regjeringen har foreslått å slå sammen lover som regulerer dette i dag. Det skaper debatt. Flotte greier. Jeg hadde lovet meg selv å prøve så godt jeg kunne å være fordomsfri. Kanskje jeg klarte å bli overbevist om at dette forslaget er like håpløst som en samlet kvinne- og fagbevegelse synes det er. Forslaget om å slå sammen lovene, altså. Jeg listet meg inn til menigheten med et lite håp om å bli frelst. Frelst fra det å faktisk være enig med Solveig Horne i et likestillingsspørsmål. Et lite håp om å bli en rettroende. Jeg sier det med en gang. Det gikk ikke.

Det begynte bra. For. Det ble presentert strålende gode eksempler på hvorfor det nye forslaget svekker likestillingsarbeidet. Det nye forslaget er åpenbart for dårlig. Viktige deler av lovverket blir svekket. Det er problematisk at lovens formålsparagraf endres slik at presiseringen av at den skal «særlig ta sikte på å fremme kvinnens stilling» ikke lenger er der. Det er problematisk at loven ikke lengre skal gjelde på alle områder i samfunnet. Og. Det er problematisk at forslaget svekker aktivitet- og redegjørelsesplikten. Fremdeles er jeg riv ruskende uenig med Solveig Horne. Fremdeles veldig enig med LO og Unio. Puh.

Også i fortsettelsen var det mye som var fin fint. «Det er politikken som er viktigst» presiserte Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet. Kunne ikke vært mer enig. Det hjelper lite med rettigheter og lovverk når dette ikke etterleves. Det må politisk handling til for å sikre et likestilt samfunn. Uten likestillingspolitikk betyr det lite om vi har en felles lov eller fire separate. Fremdeles er jeg riv ruskende uenig med Solveig Horne (som knapt har en likestillingspolitikk). Fremdeles veldig enig med LO og Unio. Puh.

Men. Og jeg misliker sterkt ordet «men» (det diskrediterer nemlig alt det positive som kommer før). Her er det dog på sin plass. For. Det er noe med den underliggende holdningen bak motstanden mot en felles lov som jeg synes er svært problematisk. Denne holdningen til at diskriminering av kvinner er mer problematisk enn annen diskriminering. Som Ketchner slår fast uten motstand fra salen eller debattantene:

– Å slå sammen en lov som skal verne kvinner og en rekke minoriteter er svært problematisk. Det er en juridisk feiltakelse. Det er helt klart et rettstap for kvinner.

Hvis det er slik at det er sammenslåingen av lovverket som medfører svekkelsen av kampen for kjønnslikestilling. Hva sier det egentlig om vernet personer med funksjonsnedsettelse har? Det ble faktisk sagt rett ut på møtet. Forslaget til ny lov legger vernet av kvinner ned til nivået til de andre områdene. For meg er det rett og slett sjokkerende at konsekvensen som da blir trukket er at vi ikke kan ha en felles lov. Burde ikke konsekvensen vært at nettopp derfor må vi ha en samlet lov? En samlet lov som sikrer alle mennesker det samme vernet.

Folk med funksjonsnedsettelse er ekstra utsatt for strukturell og systematisk forskjellsbehandling. De blir diskriminert. De er i større grad utsatt for vold. De er utestengt fra arbeidsmarkedet. De blir møtt med funksjonshemmende barrierer. Hva er den prinsippielle forskjellen på å bli diskriminert på grunnlag av ditt kjønn og det å bli diskriminert på grunnlag av din funksjonsevne? For meg er det en underlig holdning til oss mennesker å si at alle har et kjønn, mens bare noen har en funksjonsevne. Som en kollega av meg sa det så svært tydelig når jeg kom tilbake fra jobb etter frokostmøtet. En kollega med lang erfaring fra funksjonshemmedes organisasjoner:

«Det er jo dere andre som gjør oss til en minoritet»

Kjære, kvinnebevegelse. Kjære, fagbevegelse. Vi har mange gode grunner til å være skikkelig stolt av likestillingsloven vår. Den skal verken svekkes eller utvannes. Vi må bevare den historiske utviklingen og symboleffekten den har. Vi må bevare de juridiske virkemidlene den gir. Og. Kjære kvinnebevegelse. Kjære, fagbevegelse. Nå er faktisk tiden inne for å være tydelig på at likestilling ikke bare handler om kjønn. At likestilling handler om oss alle. Hvis dere trekker opp stigen etter dere på denne måten som så tydelig ble presentert på møtet i morges. Da er dere ikke min kvinnebevegelse. Da er dere ikke min fagbevegelse.

En felles likestillingslov er ikke #exitlikestillingslov. En god felles lov er faktisk likestillingsloven.