Det diskuteres i det uendelige. Hvor kommer vernepleieren inn? Har samfunnet behov for sådan kompetanse? Vi har jo sykepleiere og sosionomer og barnevernspedagoger. Og mye mer. Politikerne slår et slag for Helse Norge, men glemmer de hvem som sitter på erfaring og kompetanse verdt sin vekt i gull? Vet de hvilken feil de ville gjort om de strøk oss vernepleiere av kartet?
Dette innlegget er skrevet av Monica Holmbukt, vernepleier og skribent på holmbukt.com
Det begynner å sette seg. Erfaringen som vernepleier etter flere år i gamet. Å uteksamineres fra høgskolen føltes litt som å stå der med et rykende ferskt sertifikat i hånden. Du hadde bestått alle prøver og praksiser. Du hadde hatt dine timer ”bak rattet”, og var ansett som god nok til å slippes ut i trafikkbildet, klar til å fortsette å gjøre mer av det du lærte av lærere og forelesere. Ulempen med å trå over dørstokken den aller siste gangen som ferdig utlært på teori: Du starter på 0, og må jobbe deg oppover på erfaringsstigen. På lik linje som ferdig utlært hos trafikkskolen. Det er nå det er på tide å tilegne seg masse mer fag ute i arbeidslivet. Det er nå man skal benytte seg av det man har tatt til seg av teori.
Det sitter mye mer nå, 7 år senere. Noen favorittfelt er byttet ut med nye. Et av dem er rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemning. Et fag jeg tror på, og vet vi bør kunne mer om. Jeg tror på utdannelsen min, vet at den er både riktig for meg selv, og for samfunnet rundt meg. Jeg tror på innholdet i utdannelsen, og vet at det er viktig å utgjøre en forskjell der det kniper om på ulike områder. Vi jobber fortsatt med å overbevise politikere om at vernepleieryrket behøves på lik linje som sykepleiere og sosionomer. Det burde ikke være tilfellet i 2016. Politikerne burde se behovet på egen hånd.
Ta rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming som et eksempel. Kapittel 9 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er viktig at rettssikkerheten til personer med psykisk utviklingshemming blir ivaretatt på en god og kvalitetssikker måte, og at helse- og omsorgstjenesten arbeider systematisk og bevisst med å forebygge behovet for bruk av tvang og makt i tjenestene. Dette sier Helsedirektoratet. Dette sier jusen, og dette vernet skal stå som en trygg og sikker ring rundt mennesker som har behov for bistand og hjelp i hverdagen sin. Vi skal kunne loven, vi skal håndtere den, og vi skal påse at mennesker med utvilkingshemming der ute får det livet de fortjener. I studietiden satt vi med lovsamlingen foran oss. Vi visste hva som ville møte oss, og vi visste at en vernepleier fungerer som et utmerket talerør. Vi visste at vernepleiefaget er rett utdannelse på rett plass. Jeg vet det enda mer i dag, 7 år senere.
Alle yrkesgrupper behøves i dagens samfunn. Det vil selvsagt aldri bli slutt på mennesker og pasienter som behøver pleie og medisinsk hjelp. Det vil selvsagt aldri ta slutt på rusmiddelbrukere og psykisk syke. Det vil aldri ta slutt på barn som behøver oppfølging av barnevern. Og sist men ikke minst, det vil definitivt ikke ta slutt på at det fødes mennesker inn i denne verden med funksjonsnedsettelser og utviklingshemming. Noen må ivareta deres behov, og noen må stå der rustet til å tale deres sak. Noen må påse at deres rettssikkerhet, blant så mye annet viktig, er god nok.
Spør du meg, er det selvsagt ingen som kan vernepleiefaget bedre enn oss.
Cato Brunvand Ellingsen 
09/06/2016 at 17:59
Reblogged this on holmbuktdotcom.
09/06/2016 at 20:44
Jeg har erfaring som bruker på flere nivåer og har i tillegg vært ansatt på tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for utviklingshemmede.
Min erfaring med vernepleiere består i hovedsak av flere traumatiserte opplevelser.
I tillegg kan jeg opplyse om at Nordlandsforskning i 2009 leverte en rapport med tittelen «Vanskelig å snakke om».
Dette er en rapport som tok for seg arbeidsmiljøet og rettsikkerhet for utviklingshemmede på bedrifter som tilbyr VTA.
Rapporten konkluderte med at ordinært arbeidsliv kommer bedre ut enn vekstbedriftene.
Thomas Ergo som nå er journalist for Stavanger Aftenblad tidligere har jobbet som frilansjournalist.
I 2010 og 2011 hadde han 83 artikler i dagbladet.no som avdekket seksuelle overgrep begått av ordinært ansatte mot utviklingshemmede på VTA og et eksempel kan dere se her.
http://www.dagbladet.no/2010/03/17/nyheter/overgrep/innenriks/psykisk_utviklingshemmede/10891436/
Tall fra ASVL som er VTA bedriftenes arbeidsgiver og interesseorganisasjon viser at 70% av de som sitter ledelsen ved disse bedriftene er personer med høyere utdannelse, trolig vernepleiere.
Jeg tror kompetansen er der men samtidig har jeg selv fått høre av vernepleiere at personer som ikke kan ivareta egne interesser må regne med å ha det kjipt.
11/06/2016 at 19:59
Vernepleiere trenges i arbeidslivet. Vi behøves på alle arenaer der det er mennesker med bistandsbehov. Skolen, rusfeltet, eldreomsorgen, i psykiatrien og der de fleste mener vi bør jobbe i hjemmetjenesten med utviklingshemmede. Vi er gode multitaskere, vi jobber målrettet, vi har medisinsk ansvar og vi er gode på tverrfaglig samarbeid. Vi er døråpnere for de som trenger det hele livet eller de som trenger den en periode i livet. Men det virker fortsatt som vi er en litt utydelig gruppe, som mange ikke vet hvor vi ligger når det gjelder kompetanse. Det er en fin høyskole utdanning, som gir mange muligheter.