Har barn med utviklingshemning det samme vernet som andre? Har vi et barnevern for alle? Dette spør jeg i min siste kommentar i SOR Rapport.
Jeg har begynt å skrive kommentarer i SOR Rapport, et magasin jeg selvsagt anbefaler alle å kjøpe. I det siste nummeret tar jeg opp problemstillinger knyttet til barnevern og utviklingshemning. Her er hva jeg skriver: Les mer «Barnevernet – for alle?»
Det er ikke sant. Sant at vi fikk svaret på fredag. Vi fikk ikke svaret på hvorfor? Det kan godt være at Breivik har Asperger syndrom. Men la det være helt klart. Det er ikke et syndrom som gjorde han til massemorder.
Fredag ble en spesiell dag i rettsaken. Professor Ulrik Fredrik Malt diagnostiserte Breivik. Uten å ha pratet eller samhandlet med han. Tourettes. Asperger. Og. Barnepsykiateren fra hans barndom støtter denne diagnosen. På nyhetene. I full offentlighet.
Det er selvsagt ikke bare Malt og Næss som har tenkt tanken om at Breivik kan ha Asperger syndrom. Les mer «Jakten på diagnosen»
Fagfolk og personer med utviklingshemning sammen om bedre kompetanse. Både i Norge og Danmark.
I fjor kjempet vi kampen. Og vant. Kampen for profesjonsutdanninger som sikrer spesialisert og konkret kompetanse. Kompetanse til det beste for velferdstjenestenes brukere. Kampen mot en samlet generalistutdanning innenfor det såkalte sosialfaglige feltet. Kampen mot nedleggelse av vernepleierutdanningen. Les mer ««Stærk faglighed som forandringsmotor»»
Vi nordmenn er nesten usmakelig rike. De fleste av oss har det godt. Svært godt, må vi innrømme. Sør i Europa er det krise. Her er det streik. Det folkens, det er et stort paradoks.
Det er lett å kritisere offentlig ansatte som disse dager er i streik. Hvordan har de samvittighet til det i disse tider? Les mer «En streik som smaker vondt!»
Hvis det virker, fortsett med det. Om det ikke virker, gjør noe annet. Dette er selvsagt en stor forenkling av beslutningsarbeidet i velferdstjenestene, men bør være en gyldig tommelfingerregel for skolepolitikere og skoleledere. Dessverre ser det ofte ut at regelen er det motsatte; virker det ikke, fortsett med mer av det samme. Det er dårlig politikk.
Ulike problemstillinger knyttet til skolen har de siste ukene vært fokusert i media. Les mer «Inkluderingsagenter!»
Folkens. Så kom tårene. Plutselig, men ikke uventet. Det kunne vært på grunn av en svømmer fra hjemtraktene. Eller en ung generalsekretær som ikke bare representerer seg selv, men også en hær av flotte, tapre AUFere. Eller det kunne være alle de ungdommene vi ikke ser. De som sitter hjemme. Som ikke orker å være tapper. Som ikke kan. Som har det vondt. Men. Denne gang var det Øivind Holthe. Og ordene hans. Som utløste tårene mine.
Men der nettavisene i de påfølgende minuttene, på jakt etter dramatikk og klikk, hørte bannskap og raseri, var det i grunn bare lyden av én ting som virkelig brant seg fast hos meg: Lyden av en storebror som gråt. Hjerteskjærende, gråtkvalte rop rettet mot en ondskap ingen kan kreve at noen skal tåle.
(Øivind Holthe fra kommentaren «Glem skoen. Husk lillebror)
Glemme. Det var det jeg hadde begynt å gjøre. Ikke hva som skjedde. 22. Juli 2011. Ikke hvor jeg var, eller hvem som gjorde hva. Det husker jeg godt. Jeg husker bildene. Tekstmeldingene til min kollega med fortid i AUF. Jeg husker at jeg trodde det var en gasseksplosjon på helikopterdekket. Husker statsministeren som snakket om en alvorlig situasjon på Utøya. At det selvsagt var tull når det ble rapportert om minst 30 personer i vannet. Mange døde. Jeg husker fakta. Og hva jeg tenkte. Hadde ikke glemt det. Men. Les mer «Så kom tårene…»
I dag er det noen som kritiserer Inga Marte Thorkildsen for å ha engasjert seg i en mulig incestsak. Jeg sier; bravo Inga Marte. Fortsett å engasjere deg for barnets beste!
For. Det er bedre med en gang for mye enn en gang for lite. Problemet er ikke at folk blander seg for mye inn i saker som gjelder situasjonen for barn. Problemet er at vi blander oss for lite.
Har du informasjon om barns situasjon som du mener andre bør vite om; si i fra! Les mer «Bry deg – si i fra!»
Er det forskjell på å bli diskriminert på grunn av at du er kvinne enn på grunn av at du er homofil? Eller på grunn av din funksjonsnedsettelse? Spør du meg, et håpløst spørsmål. Men av og til kan det virke som om det er legitimt å rangere diskrimineringsgrunnlag.
Jeg har en hypotese. Folk rangerer diskrimineringsgrunnlag. Det kan synes som om diskriminering er verre overfor noen enn overfor andre. Eller for å være direkte. Er det viktigere å gjøre noe med diskriminering av kvinner enn diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse? Les mer «Rangering av diskriminering»
Nå er jeg virkelig lei. Lei av rettferdighet. Eller urettferdighet for den slags skyld. Eller mer presist. Lei av alt snakket om rettferdighet.
Som småbarnsfar hører jeg snakk om urettferdighet hele tiden. Opplevelse av rettferdighet og urettferdighet er noe ungene måler mine handlinger på hele tiden. Det er urettferdig at Vilde på 4 får lese bok med pappa, til tross for at Jonas på 7 egentlig ikke ville lese bok. Alt som ikke er likt har potensiale til å være urettferdig. Unger; jeg er lei av det! For selv om jeg ikke behandler dere likt så er det ikke urettferdig. Dere har ulike behov som må møtes på ulike måter. Det kan til og med være at jeg behandler dere urettferdig. Sånn er det bare. Og; dere vet vel kanskje ikke hva rettferdighet betyr? Les mer «Det er urettferdig!!!»
Vernepleieren 