Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Kategori

Inkludering

Vi kan ikke gi opp før vi har prøvd!

Vi vil ikke ha datteren din her.
Det var ikke det de sa. Rektor og sosiallærer på nærskolen. Men. Det kunne de like gjerne sagt. De gjømte seg bak ord som manglende kompetanse på utviklingshemning, vanskelig å få venner, ingen erfaring. Ord som gjorde valget til hardt prøvede foreldre enda vanskeligere. Eller. Egentlig lettere. For, hvem vil sende sine barn på en skole der skoleledelsen egentlig sier at de ikke vil ha datteren din der.

Utdanning, magasinet til Utdanningsforbundet, har de siste dagene pekt på en tydelig tendens. Det er en økende grad av segregering i norsk skole. Til tross for en uttalt målsetting om inkludering blir flere og flere barn tatt ut av det såkalte normaltilbudet i skolen. Dette er noe mange av oss har visst, men som Utdanning påpeker har det vært vanskelig å finne data på det.

Ikke si det til mor, men du vet. Det blir svært vanskelig å gi han et godt tilbud her på skolen. Vi har ikke ressursene. Det blir urettferdig om han skal få mye ressurser. Det går utover de andre elevene. Kan ikke du si til foreldrene at han bør begynne på spesialskolen?

Les mer «Vi kan ikke gi opp før vi har prøvd!»

Inkluderingsagenter!

Foto: Hans Anders Museth Brønmo
Foto: Hans Anders Museth Brønmo

Hvis det virker, fortsett med det. Om det ikke virker, gjør noe annet. Dette er selvsagt en stor forenkling av beslutningsarbeidet i velferdstjenestene, men bør være en gyldig tommelfingerregel for skolepolitikere og skoleledere. Dessverre ser det ofte ut at regelen er det motsatte; virker det ikke, fortsett med mer av det samme. Det er dårlig politikk.

Ulike problemstillinger knyttet til skolen har de siste ukene vært fokusert i media. Les mer «Inkluderingsagenter!»

50 % (eller: eg e ikkje fra norge, eg e fra bergen)

Folkens. I sommer skjer det. Her i bydelen min. I følge Aftenposten blir vi landets første innvandrerbydel. Hva nå i huleste det betyr…

Jeg bor i en fantastisk flott bydel i en fin fin by (dog kanskje ikke like fin som hjembygden Loddefjord…). Til tross for at jeg er bergenser begynner jeg faktisk å bli ganske stolt av bydelen min. Søndre Nordstrand. Stoltheten gjør at jeg blir på vakt. På vakt etter ulike mediaoppslag om bydelen. Og det skal ikke skjules. Ofte er det negative oppslag. Og kanskje med rette. På lik linje med hjembygden Loddefjord ligger Søndre Nordstrand kanskje ofte på topp i statistikkene som man helst bør være på bunn av, og på bunn av de statistikkene man bør være på topp av. Men. Det er faktisk fantastisk fint å bo på Bjørndal i Søndre Nordstrand. Les mer «50 % (eller: eg e ikkje fra norge, eg e fra bergen)»

Hvordan designe tjenester som fremmer et inkluderende samfunn?

For å sikre at intensjonene fra ansvarsreformen skal bli virkelighet trenger vi tydelige og konkrete bilder av hvordan et inkluderende samfunn faktisk ser ut. Og vi trenger tjenester som fremmer selvbestemmelse og deltakelse. Vi må jobbe både med samfunnsskapte barrierer og individets forutsetninger. Debatten om fremtidens tjenester og fremtidens samfunn må ikke bare føres innenfor økonomenes rammer. Både tjenestemottakere og fagfolk må diskutere hvordan vi designer tjenestene for morgendagen.

Jeg har fått min egen spalte. Eller det vil si. Jeg skal levere kommentarer til SOR Rapport sine utgaver i 2012. Den første stod i det nyeste nummeret, 2-2012. SOR Rapport er magasinet til Stiftelsen SOR. Her finner du mye bra stoff om levekår, rettsikkerhet og tjenester til personer med utviklingshemning. Et abonnement anbefales (selvsagt ikke bare for at jeg skriver der). I neste nummer skriver jeg om barnevern og barn med utviklingshemning.

Her er min kommentar:

Hvordan designe tjenester som fremmer et inkluderende samfunn?

Rett før jul 2011 bekreftet et enstemmig storting det mange av oss har sagt over lang tid, situasjonen for personer med utviklingshemning er ikke slik den burde være. Ansvarsreformens visjoner og intensjoner er ikke blitt til virkelighet. Vi har langt igjen til det inkluderende samfunnet. Men, hvordan ser egentlig det inkluderende samfunnet ut? Og, hvordan designer vi tjenester som fremmer inkludering? Les mer «Hvordan designe tjenester som fremmer et inkluderende samfunn?»

Rangering av diskriminering

Foto: Hans Anders Museth Brønmo (Vernepleier)

Er det forskjell på å bli diskriminert på grunn av at du er kvinne enn på grunn av at du er homofil? Eller på grunn av din funksjonsnedsettelse? Spør du meg, et håpløst spørsmål. Men av og til kan det virke som om det er legitimt å rangere diskrimineringsgrunnlag.

Jeg har en hypotese. Folk rangerer diskrimineringsgrunnlag. Det kan synes som om diskriminering er verre overfor noen enn overfor andre. Eller for å være direkte. Er det viktigere å gjøre noe med diskriminering av kvinner enn diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse? Les mer «Rangering av diskriminering»

Et samfunn for alle

Kombinasjonen av skrivekløe og engasjement førte frem til dette innlegget som jeg har i Klassekampen i dag. Anbefaler deg selvsagt å kjøpe avisen, men om du ikke får det til; her er innlegget:

Et samfunn for alle

For noen er det miljøvern. For andre er det internasjonal solidaritet, feminisme, kampen for fred eller en aktiv boligpolitikk. Den utløsende enkeltårsaken til at man engasjerer seg i politikk. I politikk på venstresiden, uavhengig av om man kaller det sosialdemokrati eller sosialisme. For meg er det noe som kanskje kan kalles for kampen for et mangfoldig samfunn. Et samfunn for alle. Les mer «Et samfunn for alle»

Tidlig ultralyd…igjen!

”Hvis foreldrene selv velger å få et handikappet barn, da bør foreldrene også ta konsekvensen av sitt valg og selvsagt påta seg alle økonomiske konsekvenser av valget”

Sitatet er hentet fra Bergens Tidende i forrige uke. Der var det flere oppslag rundt den pågående debatten om innføring av tidlig ultralyd til alle gravide. Økonomi var et av temaene. Det er heldigvis ikke mange som mener det samme som den anonyme kommentaren som jeg henviser til her. Men. Det er viktig at også disse momentene kommer frem i debatten. Det er viktig å ta på alvor den konteksten kvinner skal gjøre sine valg i og de uønskede konsekvensene som innføring av tidlig ultralyd vil gi.

Dette skriver jeg mer om i et innlegg på nettsiden «Nei til sortering». Les det her. 

Er det inkluderende samfunnet mulig?

Torsdag var jeg i Sogndal. Holdt en 3 timers forelesning for vernepleiestudenter, praksisveiledere og andre interesserte. Som vanlig snakket bergenseren mye og lenge. Håper noe av det gav mening for tilhørerne. For. Temaet er viktig. Inkludering. Mangfold. Og vårt ansvar.

En av tilhørerne mente at jeg la for stort ansvar på fremtidige vernepleieres skuldre når jeg utfordret dem til å jobbe aktivt for å bryte ned funksjonshemmende barrierer. Være inkluderingsagenter. Jeg både tror og mener at det er et ansvar de tåler, og fikk heldigvis støtte fra studentene.

Om noen av dere som leser dette var på forelesningen setter jeg pris på tilbakemelding om det var forståelig det jeg sa.

Klikk her for min PowerPoint presentasjon.

Og her er temaet jeg snakket om:

 I fjor var ansvarsreformen 20 år. Visjonen var inkludering. Mye tyder på at intensjonene fra reformen er glemt. Utviklingen går i feil retning. Er målet om et inkluderende samfunn en utopi? Hvilke rolle spiller vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere? Er det mulig å utvikle tjenester som bidrar til inkludering, deltakelse og selvbestemmelse?

Fagdagen vil prøve å trekke linjene fra ansvarsreform til samhandlingsreform, både ved å se bakover, beskrive dagens situasjon, men ikke minst peke på faktorer for fremtiden. Hvordan gi de fine ordene om anti-diskriminering og inkludering et konkret innhold? Hvordan sikre rettsikkerheten, levekårene og tjenestene til personer med utviklingshemning?

Det er ikke feilene vi lærer av

På mandag gikk han som hadde ansvaret for landets inkluderingspolitikk av. Det synes jeg fortjener en liten kommentar her på Vernepleieren.

Å kommentere SVs indre anliggende er nok litt på siden av det jeg tidligere har skrevet om her på bloggen. Men når landets inkluderingsminister går av klarer jeg ikke å la vær. Både som vernepleier og som medlem av SV.

De siste dagene har de politiske og språklige klisjeene stått i kø. Les mer «Det er ikke feilene vi lærer av»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑