Kombinasjonen av skrivekløe og engasjement førte frem til dette innlegget som jeg har i Klassekampen i dag. Anbefaler deg selvsagt å kjøpe avisen, men om du ikke får det til; her er innlegget:

Et samfunn for alle

For noen er det miljøvern. For andre er det internasjonal solidaritet, feminisme, kampen for fred eller en aktiv boligpolitikk. Den utløsende enkeltårsaken til at man engasjerer seg i politikk. I politikk på venstresiden, uavhengig av om man kaller det sosialdemokrati eller sosialisme. For meg er det noe som kanskje kan kalles for kampen for et mangfoldig samfunn. Et samfunn for alle.

SV skal nå i april bestemme seg for om vi skal gå inn for tidlig ultralyd som en anbefaling til alle gravide. Dette skal SV gjøre samtidig som vi diskuterer veien videre for partiet. For mange er tidlig ultralyd bare en av mange saker partiet skal ta stilling til. For meg er dette ikke bare et spørsmål om tidlig ultralyd. For meg er dette et grunnleggende spørsmål om hvilket parti SV skal være. På linje med vurderingene som legges til grunn for klimameldingen eller militær deltakelse internasjonalt.

Spørsmålet om tidlig ultralyd må ikke reduseres til en helsepolitisk problemstilling. Eller til et spørsmål om kvinnekamp. Spørsmålet om tidlig ultralyd handler om inkludering, om vårt mangfoldige samfunn. SV, partiet med slagordet ”Ulike mennesker, like muligheter”, har et ekstra ansvar. Under SVs ledelse har inkluderingsdepartementet vært svært tydelige på at situasjonen for personer med utviklingshemning ikke er bra nok. ”Mennesker med utviklingshemning skal heller ikke diskrimineres” har vært departementets tydelige budskap. Et samlet storting står bak et ønske om en gjennomgang av situasjonen for personer med utviklingshemning. En helt nødvendig gjennomgang.

I denne konteksten mener noen at vi skal anbefale alle gravide kvinner i Norge tidlig ultralyd. Konsekvensene er etter all sannsynlighet et mindre mangfoldig samfunn. Et samfunn nesten uten personer med Downs syndrom. Et samfunn der vi tilbyr seleksjon. Et samfunn som vil støtte seleksjon, men vil overlate dette til den enkelte kvinne. Overlate ansvaret. Et ansvar som på ingen måte er den gravide kvinnes ansvar. Et ansvar som er mitt. Og ditt. Samfunnets. Et ansvar for det inkluderende Norge.

For meg er tidlig ultralyd i dagens kontekst og med sannsynlige konsekvenser det motsatte av sosialisme. Overlate til den enkelte et ansvar som er vårt alles. Vi må alle jobbe sammen for et inkluderende samfunn. Legge til rette for mangfold. Som Snorre Valen skriver i Dagsavisen; ”Sosialisme er når hjerte, hender og hode jobber sammen for noe som er større enn deg selv.” For meg er dette “større” et mangfoldig samfunn.

Regjeringen må utsette spørsmålet om tidlig ultralyd. Det er viktig med en bred debatt som først og fremst bygger på hvordan vårt fremtidige mangfoldige samfunn skal se ut.  Jeg forventer at SV tar høyde for kompleksiteten i saken og sørger for at både partiet og regjeringen diskuterer konsekvensene tidlig ultralyd har for målet om Norge som verdens mest inkluderende samfunn.