Torsdag var jeg i Sogndal. Holdt en 3 timers forelesning for vernepleiestudenter, praksisveiledere og andre interesserte. Som vanlig snakket bergenseren mye og lenge. Håper noe av det gav mening for tilhørerne. For. Temaet er viktig. Inkludering. Mangfold. Og vårt ansvar.

En av tilhørerne mente at jeg la for stort ansvar på fremtidige vernepleieres skuldre når jeg utfordret dem til å jobbe aktivt for å bryte ned funksjonshemmende barrierer. Være inkluderingsagenter. Jeg både tror og mener at det er et ansvar de tåler, og fikk heldigvis støtte fra studentene.

Om noen av dere som leser dette var på forelesningen setter jeg pris på tilbakemelding om det var forståelig det jeg sa.

Klikk her for min PowerPoint presentasjon.

Og her er temaet jeg snakket om:

 I fjor var ansvarsreformen 20 år. Visjonen var inkludering. Mye tyder på at intensjonene fra reformen er glemt. Utviklingen går i feil retning. Er målet om et inkluderende samfunn en utopi? Hvilke rolle spiller vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere? Er det mulig å utvikle tjenester som bidrar til inkludering, deltakelse og selvbestemmelse?

Fagdagen vil prøve å trekke linjene fra ansvarsreform til samhandlingsreform, både ved å se bakover, beskrive dagens situasjon, men ikke minst peke på faktorer for fremtiden. Hvordan gi de fine ordene om anti-diskriminering og inkludering et konkret innhold? Hvordan sikre rettsikkerheten, levekårene og tjenestene til personer med utviklingshemning?