Til profesjonsutdanningene: Endringer er i vente! Det var det klare signalet fra Kunnskapsdepartementet på LOs studentpolitiske konferanse som ble avholdt i dag.
I dag deltok jeg, sammen med en synlig gjeng fra FO og FO-studentene på nok et arrangement der fremtidens utdanninger var i fokus. Særlig ble fagskolene diskutert. LO sekretær Kristian Tangen holdt blant annet et innlegg om fagskolene som du kan lese om på bloggen hans. Det mest interessante for meg var dog signalene, om ikke nye, som kom fra statssekretær Kyrre Lekve. Han var veldig tydelig på at det må endringer til i utdanningssystemet/ utdanningene.
Som jeg har skrevet om før jobber nå kunnskapsdepartementet med en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Her skal de se på om utdanningene er godt nok tilpasset behovene i arbeidslivet. Skal man bygge på det Lekve sa i dag, er konklusjonen gitt på forhånd. Utdanningene er ikke tilpasset behovene. Vi har hatt eller er i ferd med å få store reformer innen helse- og sosialtjenestene. Endringene er store. Utdanningene har ikke tilpasset seg disse endringene. Han henviser til de evalueringene som er gjort av profesjonsutdanningene. De har vært nedslående. Sykepleierutdanningen ble såvidt godkjent etter flere runder. Som sagt; signalene var tydelige og generelle. Endringer må til.
Lekve har selvsagt rett i mye. Utdanningene må være tilpasset behovene i tjenestene. Jeg mener at utdanningene må være i kontinuerlig endring og utvikling. Dette er avgjørende for gode tjenester. Utdanningene og profesjonene skal aldri være til for seg selv. Samtidig er jeg litt bekymret hvis premisset for arbeidet med stortingsmeldingen er at utdanningene ikke har endret seg i takt med samfunnets behov. For etter min mening er ikke dette nødvendigvis sant. Vernepleierutdanningen er et godt eksempel på en utdanning som ikke bare har endret seg i takt med tjenestene, men som også er en pådriver for å realisere de fastlagte politiske målene for dagens og morgendagens helse- og sosiale tjenester.
Vernepleierutdanningen er en anakronisme ble det hevdet fra daværende leder for NFU på tidlig 90-tall. Den hang igjen i institusjonsomsorgen, og burde legges ned. Etter det har utdanningen vist sin styrke. Senere på 90-tallet, når jeg utdannet meg, var det normalisering som stod i fokus. Det direkte arbeidet for å oppfylle HVPU-reformens intensjoner for det enkelte menneske. Det er i dag relativt store forskjeller på skolene. Til tross for dette, uavhengig av et atferdsanalytisk eller relasjonelt fokus, uavhengig av fokus på kulturtiltak eller fokus på internasjonalisering, er begreper som inkludering, selvbestemmelse og deltakelse i fokus. Dette er hjørnesteiner i dagens vernepleierutdanning. Samtidig er dette hjørnesteiner i dagens velferdspolitikk. Ikke bare overfor personer med utviklingshemning, men også sentrale begrep i fokuset på aktiv omsorg i tjenestene til eldre.
Etter mitt syn er vernepleierutdanningen godt tilpasset morgendagens utfordringer. Jeg sier selvsagt ikke at det ikke er rom for utvikling og kvalitetsforbedring. Det er det selvsagt på en lang rekke områder. Poenget mitt er at utdanningen samsvarer i stor grad med tjenestenes behov (og det er ikke bare jeg som mener det). Derfor vil jeg jobbe knallhardt for at det ikke bare blir fokus på endring i stortingsmeldingen, men at det også blir fokus på utvikling. Det bør også være fokus på den faktiske situasjonen i kommunene. Hva hjelper det med en utdanning som er godt tilpasset helse- og sosialpolitiske målsettinger, som i stor grad utdanner gode yrkesutøvere, når det ikke finnes nok stillinger eller rammebetingelsene er skrale for utøvelse av godt faglig arbeid. Da hjelper det ikke med endringer i utdanningssystemet.
(hva mener du, er jeg helt på jorde, drømmer jeg, tar jeg feil om at vernepleierutdanningen passer til samfunnets behov? Kommenter da vel! Jeg lar meg inspirere og påvirke 🙂 )
Cato Brunvand Ellingsen 
03/02/2011 at 21:54
Veldig bra, Cato! Vernepleieutdanningene skal utdanne kompetente fagutøvere, men de skal jo ikke bare inn og betjene systemene slik de er. De skal jo også bidra til fagutvikling og nye former for praksis – ikke minst former for praksis som er tilpasset nyere overordnede føringer. Praksis der ute ligger ofte noen hestehoder bak de overordnete føringene (jamnfør Dag Dæhlen 2007, som kommenterer at vernepleierne i mange tilfeller fortsatt er opptatt med i iverksette normaliseringen, mange år etter Askheim og Andersen 2001 spurte om det ikke var på tide at vernepleierne beveget seg fra normaliseringsfasen til myndiggjøringsfasen). Jeg får forøvrig lyst til å sakse noen linjer fra baksiden på fagboken vår i vernepleie som kommer på Universitetsforlaget over sommeren:
«Vernepleiere arbeider i et skjæringspunkt mellom folk selv, hjelpende systemer, familie og nettverk, nærmiljø og storsamfunn. I dette skjæringspunktet kan hjelp til funksjon og deltakelse like gjerne handle om å bidra til å endre folks omgivelser, som å utvikle det de selv kan og klarer. Et helseperspektiv som også tar sosial helse og myndiggjøring på alvor, vil kunne bidra til at vernepleiere – sammen med de det gjelder – blir pådrivere i en samfunnsutvikling i retning av mer inkludering, rom for mangfold, og respekt for annerledeshet.»
05/02/2011 at 07:22
Utdanningen må være pådrivere for utvikling av praksis. Dette vil kanskje være en utfordring for utdanningsinstitusjonene som opererer i skjæringspunktet mellom idealene som ligger i de overordnede føringene og kravet om å utdanne yrkesutøvere som er klare for arbeid i en virkelighet langt fra de overordnede idealene (les situasjonen med utbygging av store boenheter).
04/02/2011 at 10:59
Det e som æ skulle sagt det sjøl. I begynnelsen av artikkelen tenkte æ ,hmmm vernepleierutdanningen har jo faktisk endret sæ i takt med at behovene og etterspørselen etter visse type kompetanseområder har meldt seg. Så med andre ord så har fagutdanninga gjort nøyaktig som vi vernepleiere gjør hele tiden. Vi kartlegger behovene, vi endrer fokus der vi må, vi evaluerer fortløpende, vi stopper opp og tenker oss litt om før vi justerer litt og fortsetter. Og ikke minst med hovedpersonene i fokus, brukeren av våre tjenester. Veldig bra artikkel!!! Og til de andre profesjonene, velkommen etter 🙂
04/02/2011 at 17:10
Hehe =)
05/02/2011 at 07:25
Takk for kommentar, Bea. Godt poeng at vernepleiermodellen kan brukes på ulike nivå, også i forhold til utviklingen av selve utdanningen.