Er det barnets eller barnas beste vi snakker om i den pågående asyldebatten? Antakeligvis, og forhåpentligvis, begge deler. Men det er en viktig forskjell. Når vi snakker om barnets beste ser vi enkeltindividene.

Det er mye man kan si om retorikken i den pågående debatten om asylbarna. Jeg er svært skeptisk til måten justisdepartementets representanter uttaler seg. Og selvsagt skeptisk til innholdet i politikken (som jeg skrev om her). Faremo uttalte at hennes politikk er til barnas beste i Debatten på torsdag. Hun snakker først og fremst om alle de barna som slipper å komme hit til landet bare for å bli kastet ut igjen. Regjeringens innvandringspolitiske hensyn er til barnas beste.

Men det er ikke barnas beste vi egentlig snakker om. Det er barnets beste. Det er det enkelte barnet. Barnet som er her i landet skal få en individuell vurdering. En helt egen vurdering av egen situasjon. Og det er barnets beste FNs konvensjonen om barns rettigheter skriver om (for eksempel i artikkel 3, se under).

Språk er viktig. Vi må tenke over hvordan vi bruker det og hvilke konsekvenser ulik bruk vil få, for eksempel for praktisk politikk. Så kanskje Faremo og hennes «kumphaner» bør begynne å snakke om barnets beste. Da blir det i hvertfall vanskeligere å omgå det enkelte barn sine rettigheter. Kanskje, og bare kanskje, representerer også forskjellen på bruk av barnas beste og barnets beste forskjell i politisk ståsted. Jeg er i hvert fall overbevist om at vi må ha en politikkutvikling som ser den enkelte og den enkeltes behov. Derfor skal jeg også heretter prøve å være påpasselig med å bruke barnets beste (noe jeg ikke alltid har gjort om du for eksempel ser her på bloggen min).

Artikkel 3 i FN konvensjonen:

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentli- ge eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myn- digheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunn- leggende hensyn.