Kjære Jens, Audun og Liv Signe
Vet dere, dere er de eneste som får julebrev fra meg i år. Av rein høflighet ønsker jeg dere selvsagt en riktig god jul. Det er jo sånn man gjør i julebrev. Men, egentlig. Egentlig ønsker jeg at dere skal jobbe denne julen. Jeg vil låse dere inne på et eller annet kontor. Ønske dere lykke til, og være tydelig på at dere bør jobbe til dere har løst dette her. Det er nok no. For. Slik jeg forstår det (jeg er dog ikke jurist) så fikk dere en oppgave fra høyesterett på fredag. En oppgave som dessverre ikke kan vente. Høyesterett sa at det nå er opp til politikerne. Og vet dere hva, Jens, Audun og Liv Signe. Det er dere, det.
Oppgaven burde være strålende enkel. Særlig for dere. For, oppgaven består i å vise humanitet. Vise hva som virkelig bor i oss alle. Vise styrken i politikken. Oppgaven til dere er å vise en hel verden at barnets beste er det beste. At barnets beste også er vårt alles beste.
Domstolene påpeker, igjen slik jeg forstår det, at innvandringsregulerende hensyn kan innenfor dagens lovverk overgå barnets beste. Det er selvsagt trist, men det er nødvendigvis ikke dommerne sin feil. Det er dere politikerne som har ansvaret. Og selvsagt også oss som velger politikere. Vi må rett og slett endre lovverket. For å endre lovverket trengs det et politisk flertall. Et flertall som ikke finnes i dag.
Jeg har full forståelse for at du Audun ønsker at SV blir i regjering. Som medlem i SV gjør jeg det og. Til tross for at vi her snakker om en regjering som i denne saken viser en inhumanitet som går langt utenfor de grensene jeg vet om. Grensene jeg er blitt opplært til å hegne om. Gjennom regjeringsarbeid får SV gjennomslag for en lang rekke saker vi ikke hadde fått utenfor regjeringskontorene. Jeg hadde håpet at dette også gjaldt denne saken. Regjeringen trenger ikke mindre SV politikk, den trenger mer. Men. I denne saken har jeg også full forståelse for at Venstre skriker fra sin (op)posisjon. Det er deres jobb. Det er rett og slett nok no. Jeg har i hvert fall fått nok av politisk posisjonering for å få mest mulig gjennom. For, mitt kjære SV: Best mulig resultat ut av ingenting, blir fortsatt ingenting. Og ingenting for barna vi her snakker om betyr alt. Ingenting betyr alt. Ingenting betyr at norske barn blir sendt ut av landet. Tenk. Mine barn er 8 og 5 år gamle. Rundt omkring i Norge er det barn som har vært lengre i Norge enn dem. Og de står i fare for å bli kastet ut. De er liksom mindre norske enn ungene mine? Jeg kan bare ikke forstå det. Jeg tror det er mange som ikke kan forstå det. Kan virkelig dere, Jens, Audun og Liv Signe forstå det? At vi skal kaste ut norske barn fra landet. Kan dere virkelig det?
Kanskje gjemmer dere dere bak at dette er saker der foreldrene ikke har gjort det de burde gjøre. Det er ikke noe nytt at foreldre gjør valg som samfunnet oppfatter som dårlige for barna. Men for meg, og jeg er ganske så sikker på at det gjelder dere tre også, Jens, Audun og Liv Signe, så har det alltid vært en grunnleggende premiss at hvis foreldrene ikke gjør hva som er best, så går samfunnet inn og kompenserer og tar ansvar. Vi legger barnets beste til grunn og vi tenker og handler, nesten automatisk fordi det sitter i ryggmargsrefleksen, at alle barn skal få like muligheter til å klare seg i livet uavhengig av deres foreldre. Jeg vil ikke, og igjen; jeg tror ikke dere vil, reduserer barn til et middel og ta et langt skritt bort fra velferdstanken, felleskapet og troen på at alle barn skal ha like muligheter til tross for ulike forutsetninger. *
Denne julen er det opp til dere. Dere må ta ansvar for de lengeventende barna. Dere må kompensere for de eventuelle feil foreldrene deres har gjort. Alle de norske barna som trenger en trygghet som nettopp dere kan gi dem. Alle de lengeventende barna må få bli. Sammen med familiene deres. Så kan vi begynne på nytt. Og, om ikke dere klarer å bli enige om dette i regjeringen, kan dere i det minste stille alle deres stortingsrepresentanter fritt i denne saken. På den måten kan de folka som er valgte av folket bestemme dette. De som er valgte av lokalmiljøene som nå virkelig kjemper ikke bare for barnas beste, men for barnets beste. Da får også stortingsrepresentantene stå til ansvar for politikken som angår mange av borgerne i deres hjemfylker. Jeg skulle selvsagt ønske at det var et politisk flertall for en helt annen asylpolitikk. Det er det ikke i dag, men er noe vi kan gjøre noe med til høsten. Det som er mulig er å skaffe et politisk flertall til å gjøre noe med akkurat disse barna det her er snakk om. Jeg tror at et helt Norge vil ha forståelse for det nå når vi går inn i julehøytiden.
Så derfor, Jens, Liv Signe og Audun. Ha en riktig god arbeidsjul.
PS! Jeg har skrevet om dette to ganger før. En gang om den viktige forskjellen mellom Barnas beste og barnets beste. Og en gang om de normative premissene som asylpolitikken bør bygges på.
*Formuleringene i dette avsnittet er delvis stjålet fra en barnevernpedagog og arbeiderpartipolitiker som skrev noe lignende på Facebook-statusen sin for noen måneder siden.
Cato Brunvand Ellingsen 
23/12/2012 at 14:12
Tiltredes
Vi burde nekte å stemme ved neste valg, alle sammen, i ren protest mot udugelige politikere som ikke har skamvett nok til å skjønne at de skjemmer ut ikke bare seg selv, men også oss, vi som bor og bygger dette landet. Samfunnsbyggere har de ikke vært siden Gerhardsen, politikerne
Skrev også om dette tidligere i høst http://karavanseraiet.no/2012/10/blondinen-horer-pa-radio/
26/12/2012 at 19:17
takk for kommentar. julen tok meg, så det tok litt tid med tilbakemelding. synes du har noen flotte og interessante kommentarer på bloggen din. Fint. Er dog uenig i at vi må nekte å stemme. Det er nettopp det motsatte vi må gjøre…
26/12/2012 at 21:46
Vi har hatt folkestyre siden 1814, med generell stemmerett for menn siden 1896 og for kvinner siden1913. Etter sånn ca 1970 kan vi si at folkestyret har bestått av godt betalte banksjefer, som har tatt vare på egen inntekt og pensjon, og som har gjort lite til ingenting for å bygge landet.
At SV nå pusser glorien og vil ha endringer i asylpolitikken endrer ikke faktum. At dagens partisystem ikke fungerer. Eneste måten å endre på dette, er at samtlige velgere ikke bruker stemmeretten. Dagens politikere vil da ikke har legitimitet for å sitte i regjering og ting. Og må derfor finne nye måter å opprettholde sin legitmitet. Forhåpentligvis skjer det ved at ingen av dagens heltidspolitikere stiller ved neste valg, Og at man avvikler partisystemet slik vi kjenner det i dag. Videre burde det ikke være mulig å ha samarbeid àla dagens partipisk, hvor politikerne stemmer etter partiets mening, men stemmer etter egen overbevisning.
Samme system kunne man gjerne hatt i kommunestyre og fylkesting. Etterhvert vil det utvikle seg nye samarbeidsformer i det politiske landskapet, forhåpentligvis et mer ærlig samarbeid, men gitt menneskets natur og behov for å realisere seg selv, er det vel mye å håpe på.
Jeg tror at en slik radikal handling er det som må til for å få en mer ærlig og ikke minst samfunnsbyggende politisk styring av landet. Alternativet er et teknokrati, hvor vi lar høyt utdannete teknikkere styre med hjelp av datamaskiner som tar seg av detaljstyringen. Mye det samme «Storebror ser deg-samfunnet» som Orwell beskrev i boka «1984». Som han skrev i 1948.
23/12/2012 at 16:53
Det er lett å være enig når man ser avisenes oppslag, får et navn og et ansikt. Men det er mange navn og ansikter der ute – selv om de ikke har gode venner som får dem til intervju i VG. Jeg tenker det er lurt å si noe om hva som er problemet. Er det slik at barn ikke har godt av å flytte? Det er jeg uenig i (tvert i mot er barn mer tilpasningsdyktige enn voksne), men konsekvensen – er det at det er skadelig for barn å flytte noe som burde føre til at flytting skal bli en bekymringsmelding? Det vil jo gjelde veldig mange barn i Norge. Eller mener dere at det er skadelig for barn å flytte til et land hvor de ikke kan språket? Igjen – jeg er nok uenig i det, men dersom vi går for det er det veldig mange barn det gjelder. De foreldrene som tar med ungene til utlandet (typisk sitt eget hjemland i disse sakene) for langtidsopphold (eller permanent) – utøver de omsorgssvikt? Eller er det som er skadelig for barnet at foreldrene ikke har jobb dit de kommer? Alle disse tingene gjelder meg. Jeg har blitt flyttet veldig mange ganger i oppveksten (også over landegrenser, til land hvor jeg ikke ble forstått), vi flyttet på grunn av omstendighetene rundt oss og ikke pga. «fritt valg», ingen spurte meg hva jeg ville – og ja, jeg ville sagt «nei» hvis jeg hadde blitt spurt.
Men er det av den grunn skadelig eller et brudd på barns menneskerettigheter? Jeg mener nei. Det er naturligvis helt ok å mene at det er skadelig! Men da må man tørre å si nøyaktig hva det er som er skadelig, og ta inn over seg at det gjelder veldig mange barn både i Norge og i verden. Vi har forpliktelser overfor mennesker på flukt. Det gjelder veldig mange barn og voksne som bor i flyktningeleire i flere generasjoner (ja, det er sant). Når vi ikke kan hjelpe alle – hvem skal vi hjelpe? Jeg mener vi skal hjelpe de som trenger det mest. Og det kan noen ganger bety at noen som gjerne vil bo i Norge, ikka kan få det, men må reise hjem.
25/12/2012 at 14:22
Oppfatter spørsmålene dine som rettet til alle oss som mener at denne Høyestererttsdommen og dagens behandling av foreldreløse mindreårige innvandrere ikke er Norge verdig. Har derfor prøvd å finne mine svar, de finner du her http://karavanseraiet.no/2012/12/om-gi-med-ei-hand-for-sa-a-ta-med-den-andre/
26/12/2012 at 19:24
Hei Liselotte.
Takk for en grundig og interessant kommentar (beklager lang tid før tilbakemelding, julen tok meg…). Håper mange tenker over det du skriver.
Jeg mener selvsagt ikke at det i utgangspunktet er skadelig å flytte. Eller det vil si, stort sett ikke selv om det kan være vondt og for mange barn ikke ønskelig. Flytting skal selvsagt ikke medføre en bekymringsmelding i seg selv. Tror dog ikke at situasjonen for de gjeldende barna kan sammenlignes med hvilket som helst barn som flytter sammen med trygge foreldre i trygge omgivelser. Dette handler også om hvordan staten skal forholde seg til disse sakene. Det er vel ingen som hevder at det beste for barnet i disse sakene er at de flytter fra Norge. Heller ikke regjeringen med Faremo og Lønseth mener det. Det de mener er at i disse tilfellene kan man la invandringsregulerende hensyn gå foran Barnets beste. Dette synes jeg er svært problematisk.
26/12/2012 at 20:32
Takk for svar! Du er inne på mitt kjernepunkt. Hvis man legger til grunn at det ikke er til barnets beste – hva er det da rent konkret man mener, tenker jeg. Og ikke minst; hva blir konsekvensen av det? Det er mange foreldre som flytter med barna sine til andre land – også med lavere generelt velstandsnivå, og uten å ha «ting på stell» før de flytter. Endel av disse flytter tilogmed til landene det er snakk om i disse sakene (det er jo nettopp en del av bakgrunnen for at de har fått avslag på asyl – at man ikke uten videre er på flukt fra noe der osv.). Hvis man mener det ikke er til «barnets beste» i sakene i avisene – da må jo det samme gjelde for alle de andre barna som blir flyttet til andre land. Også om det er norske foreldre som syns det er flott at barna blir multikulturelle og språkkyndige. Eller? Bør ikke da norske myndigheter gripe inn for å beskytte barna – og nekte foreldrene å ta dem med?
Det er lett å forstå at et barn ikke vil flytte fra miljøet sitt, og at folk berøres av oppslag i media. Det er god journalistikk med en synsvinkel «et barn mot «makta» – en balansert framstilling er drepen for løssalg. Men alle som berøres av lover og regler er enkeltpersoner. Også i innvandringspolitikk. For hver sak i media er det mange bak vi aldri hører om. Hvis man mener noe må endres er det ikke sånn at vi lar to barn bli, og det var det. Har man et standpunkt må det gjelde alle i samme situasjon, enten det er barn av norske foreldre som flytter med ungene sine eller andre. For dette med å flytte fra miljøet sitt må da gjelde ALLE barn som flyttes, må det ikke det, da? Også hvis det er etnisk norske? Hvis det bare gjelder visse land/ forhold – gjelder det ikke da også de barna hvor foreldrene selv vil flytte? Bør ikke disse barna beskyttes av myndighetene? Om nødvendig stoppes på grensen?
Jeg mener som det går fram over at flytting i seg selv er noe som i normale fall er helt ok, og at barn kan profitere på det på lang sikt. Som man kan argumentere i mot, om man vil. Men dersom man ønsker en annen politikk er man nødt til å våge å være PRINSIPIELL, det må til for å lage en ny regel hvor like saker behandles likt. Det motsatte av det er trynefaktor, kjenne-noen og saksbehandling etter presseoppslag, hvor de søte dukkeaktige får opphold, mens han med bart og skinnjakke ikke får det, fordi ingen gidder lage Facebookgruppe for’n. Det er nettopp DETTE som alltid (dessverre) er fullstendig fraværende i slike debatter. At noen er prinsipielle, sier vi vil at det skal være «slik», det har «disse» konsekvensene som vi løser «sånn». Det savner jeg veldig.
Å la «langt ugyldig opphold etter asylavslag» bli et selvstendig grunnlag for opphold er ihvertfall ikke til barnets beste. Da vil jo det rasjonelle valget være å prøve å holde barnets situasjon uavklart lengst mulig. Det er ihvertfall ikke til barnets beste. Tenker jeg, da.
02/01/2013 at 04:46
Så enig!