Trude

«Vernepleie er en unik utdanning i verden.» Det er en ganske så hardnakket myte. Det er flere utdanninger rundt omkring i verden som ligner på vernepleierutdanningen. Det er dog ikke noen felles internasjonal betegnelse på disse utdanningene. Den mer eller mindre offisielle engelske betegnelsen på vernepleier er Social educator. Vernepleierne i FO samarbeider også godt innenfor AIEJI, som er den internasjonale sosialpedagogorganisasjonen. Men. Når man begynner å diskutere engelsk betegnelse er det også fort gjort at vi begynner å diskutere hva vernepleie egentlig er.

Vel. Jeg (og dere som leser) er så heldig at jeg har fått en gjesteskribent som reflekterer over den engelske betegnelsen. Kanskje utfordrer hun oss til å vurdere om vi bør skifte betegnelse. Uansett oppfordrer hun oss til å søke etter internasjonal litteratur, på nye steder. Trude Stenhammer jobber i SOR. Hun er vernepleier og var i England i 8 år. Der jobbet hun som leder for tjenester for personer med utviklingshemming, på lokalt og fylkeskommunalt nivå. Hun har en Postgraduate Diploma i Mental Health and Learning Disability fra King’s College, London. Her er det hun skriver:

Social educator vs. Learning disability nurse?
Med jevne mellomrom dukker spørsmålet opp på internett og andre steder; «hva heter vernepleier på engelsk?» Det er altså social educator. Men hva var konsekvensene av å velge «social educator» som offisiell betegnelse? Hva og hvem var det som styrte dette valget da det i sin tid ble lansert? Her er litt av historien bak valget av social educator, noe om den engelske betegnelsen learning disability nurse, hva «nurse» egentlig betyr, og hva vi har felles med learning disability nurses.

Social educator dukket opp som begrep i Norge på 90-tallet. FO tok det i bruk ca.1994. Det har vært vanskelig å bringe på det rene om det var FO eller departementene som først tok i bruk betegnelsen, og hvem som introduserte den. Man mente at vernepleierne lignet på social educator utdanningene i Frankrike og Tyskland, og i FO ønsket man å ha en internasjonal fagforeningstilhørighet.

Så hvorfor ikke Learning disability nurse?

Noen vernepleiere synes å reagere negativt på tittelen learning disability nurse, kanskje fordi de assosierer det med sykepleier, som vi jo ikke er.  Vi blir nødt til å dvele litt med ordet nurse og dets bokstavelige og praktiske betydning. Nurse kommer av det gamle engelske ordet “nourish” som kan defineres som: «provide with the food or other substances necessary for growth, health and good condition». I dagens britiske samfunn brukes uttrykket nurse om 4 yrkesgrupper; general nurse (sykepleier), mental health nurse (psykiatrisk sykepleier), midwife (jordmor) og learning disability nurse (vernepleier) .

Ordet «nurse» er nærmere det norske «pleier» enn sykepleier. Learning disability nurse kan bokstavelig talt oversettes til «lærings funksjonshemmings pleier», altså nært opp til vår egen tittel. Mange learning disability nurse’er er like misfornøyd med tittelen sin som norske vernepleiere er med vernepleier, nettopp av de samme grunnene som vi er det.

D. Mitchell (2000) skriver i sin artikkel at: «Learning disability nursing has never been a part of the sickness model of care».  Fokus har der, som her i Norge, vært på læring og normalisering, brukerrettigheter og inkludering.  Betegnelsen learning disability nurse er relativt ukjent blant norske vernepleierstudenter, vernepleiere, og blant lærere på vernepleierutdanningene. Dette har ført til at norske studenter og ferdig utdannede vernepleiere har gått glipp av masse relevant og nyttig fagstoff. Storbritannia ligger langt foran oss når det gjelder eksempelvis inkludering og borgerettsprinsipper, overgrepsproblematikk, risikovurderinger og risikoanalyser, «best practice» veiledere innenfor faget, osv. Det akademiske tilfanget er så  mye større i Storbritannia.

Den engelske utdanningen har også endret seg de siste årene og er på mange måter blitt mer lik vår egen, spesielt etter at den ble en Bachelor-utdanning. Horndalen og Rynning Torp(2006) har i sin bok «Vernepleier – utdanning og yrke i et faglig og etisk perspektiv» en oversikt over forskjellige lands lignende utdanninger. Det er en god oversikt over de forskjellige lands utdanninger, men de kategoriserer learning disability nurse som en sykepleierutdanning.  Som argumentert ovenfor; de jobber ikke utfra en medisinsk modell, det er en sosial- og helsefagutdanning.

Engelske learning disability nurses ble svært uglesett da sentralinstitusjonene skulle legges ned. I de kommunale tjenestene etter reformen var det sosionomene som rådet, fordi man anså at learning disability nurses brakte med seg den gamle institusjonsideologien (Mitchell 2000). Siden reformen har de prøvd å bevare sin berettigelse ved å fokusere på å jobbe for utviklingshemmedes fysiske og mentale helse, samt å være eksperter på utfordrende atferd. Fokuset på helse er noe større enn hos norske vernepleiere, men de er fortsatt ikke sykepleiere. I London er det en learning disability nurse som jobber på St.George sykehus. Hans oppgave er å tilrettelegge sykehusopphold for utviklingshemmede, slik at de blir ivaretatt av sykehusansatte på en best mulig måte. Ellers jobber de på de samme arenaene som norske vernepleiere. Du finner også mange av dem i habiliteringstjenesten ( Community Teams for People with Learning Disability, CTPLD) og i såkalte assessment and treatment units for personer med utfordrende atferd og/eller psykiske lidelser.

De irske utdanningsmyndighetene stod overfor et veivalg for en tid tilbake. De valgte å kalle sin utdanning Intellectual Disability Nurse. Intellectual disability er for tiden den mest politisk korrekte betegnelsen på utviklingshemming i det engelske språket, men brukes om hverandre med learning disability. Mental retardation er nok på vei ut. Det blir hovedsakelig brukt i USA, hvor man også bruker cognitive developmental disorder.  Intellectual Disability brukes av internasjonale organisasjoner som eksempelvis WHO, EASPD og IASSID.

Så hva er hensikten med å fokusere på Learning disability nurse vs. Social educator?

På vernepleierkonferansen «50 år og litt klokere» på Gardermoen sa Jon Arne Løkke i sin utmerkede forelesning om vernepleierens arbeidsmodell, at vernepleierstudenter i mye større grad enn tidligere må kunne lese internasjonal litteratur, søke på databaser og vite å sette pris på en metaanalyse. Skal vi overleve som profesjon må vi videreutvikle faget ved å hente mye større input fra internasjonale forskningsmiljøer. Ett søk på Google Scholar databasen for litteratur om «social educator» og ett på «learning disability nursing» gir stor forskjell i antall treff. Det er langt fler treff på learning disability nursing.  Man finner relevant litteratur fra social educators, men det er mer begrenset.

Her er vi ved kjernen i mitt budskap; ved å ta i bruk social educator begrenser vi det faglige tilfanget vårt. Bør vi endre den engelske tittelen? Ikke nødvendigvis,  og skulle vi endre den hadde Intellectual Disability nurse vært bedre. Det viktigste er at alle vernepleiere er kjent med at det fins utrolig mye spennende og nyttig der ute som er skrevet av og for learning disability nurses, og at vi gjennom å tilegne oss det, fortsetter å videreutvikle profesjonen vår.

Takk til Karen Engeland, Mariann Bakken og Tor Rynning Torp for mye nyttig informasjon.

Referanser:
– Mitchell, D. (2000), Parallel stigma? Nurses and people with learning disabilities. British Journal of Learning Disabilities, 28: 78–81. doi: 10.1046/j.1468-3156.2000.00044.x

– Bjørn Horndalen, Tor Rynning Torp (red.) (12/2006) «Vernepleier – utdanning og yrke i et faglig og etisk perspektiv», Høgskolen i Akershus, Forskningsserie.