Det begynner riktig nok å bli en del år siden. Siden jeg jobbet i habiliteringstjenesten for barn. Siden jeg veiledet ansatte i barnehager og skoler. Veiledet dem som jobbet for barn med utviklingshemming og/ eller autisme. Men. Det er vanskelig å glemme det mange av oss har ment lenge. Deler av skoleverket svikter. Svikter barna.
I dag kom Barneombudet med rapporten «Uten mål og mening?» Det er ikke noen lystig lesning. Den er svært tydelig på skolen ikke er god nok for barn med behov for spesialundervisning. Det stilles for lave forventninger. Det gis dårlig undervisning. Det psykososiale miljøet til barna er for dårlig. PPT fungerer ikke godt nok. Det er svært bra at barneombudet endelig setter søkelyset på hvordan barn med utviklingshemming og/ eller autisme faktisk har det[1]. Det er ikke altfor mange eksempler på det opp gjennom årene. Barneombudet trengs som en sterk stemme i denne debatten.
Barneombudets funn i dette prosjektet tyder på at mange av elevene som mottar spesialundervisning, ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø enn andre elever, og at de verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen.
Selv om henvisningsgrunnlaget ofte var en eller annen form for atferdsproblematikk, så var det jo ikke først og fremst dette vi jobbet med. Når jeg jobbet som fagkonsulent i habiliteringstjenesten. Vi jobbet med å tilrettelegge for læring. Hvordan læringsmiljøet skulle bli best mulig rustet til et mangfold av barn. Hvordan lærere, spesialpedagoger og assistenter skulle bli best mulig rustet til å drive med læring. Vi jobbet med språk, kommunikasjon. Vi jobbet med matte, norsk og mat- og helse. Jeg møtte flere flinke lærere og assistenter. Folk som ønsket å lære. Ønsket læring. Men, jeg møtte også mange skikkelig dårlige. Flere som var gått trøtt av de store klassene og skulle kose seg med noen ”vaffelelever” inn mot egen pensjonsalder. Jeg forstår godt de sterke ordene som barneombudet bruker i sin rapport. Jeg kjenner det igjen fra min tid i systemet. Jeg blir trist, ikke overrasket, over at dette ikke er forandret.
Barneombudet legger vekt på manglende læringsmiljø som en viktig svikt i skolen. De forteller om mobbing, utestengelse og bruk av tvang. Dette er heller ikke overraskende. Historiene er ikke nye. Men, det er helt nødvendig at også ombudet peker på dette. De siste årene har jeg hørt om flere skremmende historier om bruk av tvang overfor elever med utviklingshemming. Deres rettsikkerhet settes på prøve daglig. Skoler som verken har kompetanse eller vilje. Vilje til å se problemene. Vilje til å styrke kompetansen. Barneombudets rapport bekrefter mine erfaringer:
«Flere av Barneombudets eksperter har en skolehverdag preget av utrygghet. De har få eller ingen venner, og blir utsatt for mobbing, utestenging og krenkelser fra både medelever og voksne på skolen – også i form av bruk av tvang. Elever med atferd som utfordrer klassens læringsmiljø, opplever at skolen slår hardere ned på dem i alle situasjoner. Hverdagen til enkelte av elevene består av mer opphold på gangen eller et eget rom, enn av læring sammen med andre barn.
Foreldre som har tatt kontakt med Barneombudet før og underveis i prosjektet, forteller om omfattende bruk av tvang, for eksempel nedlegging eller fastholding. De har barn som kommer hjem med ̊blåmerker, og er tydelig psykisk preget av det som har skjedd på skolen.»
Barneombudet kommer med en rekke fine forslag til endring. De satser i sine forslag på tiltak med styrking av regelverket, styrking av PPT og styrking av den spesialpedagogiske kompetansen i skolen. Dette er bra og helt nødvendig. Det viktigste de gjør er dog at de setter fokus på situasjonen. De trekker frem problemstillinger som alt for sjelden blir satt fokus på. De tvinger Kunnskapsministeren å mene noe om situasjonen til elever han nesten aldri bryr seg om ellers (uavhengig av hvem kunnskapsministeren er). De tvinger departement og direktorat å bry seg.
Det er dog litt slående at barneombudet fortsetter å tenke veldig tradisjonelt om fremtidsskolen. Det er svært underlig at de selv med de sterke funnene de trekker frem fremdeles ønsker seg mer av det samme. Jeg savner en vurdering av skolen som en tverrfaglig arena. En arena som lager lag rundt den enkelte eleven. Nok en gang får vi en rapport som kritiserer lærere og spesialpedagoger, som peker på assistentbruken, uten å vurdere behovet for annen type kompetanse i skolen. Både andre profesjoner og ikke minst nye og andre metoder. Nok en gang har vi en rapport som kritiserer skoleverket uten å trekke frem dennes samarbeid med andre miljø og instanser. Er det virkelig ikke slik at spesialundervisningen kan styrkes ved et tettere samarbeid med helsetjenestene både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten? Det er sterke kompetansemiljøer både i habiliteringstjenestene og i sjeldenfeltet som ikke blir berørt i rapporten. Det er svært underlig.
Når jeg jobbet i habiliteringstjenesten veiledet jeg lærere, spesialpedagoger og assistenter. Jeg gav råd til rektorer, og var til og med ved ett tilfelle med på å intervjue spesialpedagoger for å sikre riktig kompetanse i skolens stillinger. Men fortsatt vil jeg bli kategorisert som lærerens assistent hvis jeg selv var så heldig å få jobb i skolen…
Jeg er skikkelig glad for at ombudet trekker frem bruk av tvang som et særskilt problemområdet. Det er like vel underlig at de ikke drøfter samspillet med lovverket i helse- og omsorgstjenestene på dette området. De foreslår en håndbok og en gjennomgang med rapporteringsrutiner. Dette er vel og bra, men jeg skulle helst sett klarere føringer på at de måtte ta inn helse- og omsorgstjenesteloven i dette arbeidet. Utvalget som nå jobber med tvangsbruken i helsetjenestene burde selvsagt også jobbet med tvangsbruken i skoleverket. Dette må sees i sammenheng.
Jeg håper rapporten til Barneombudet får i gang en avgjørende debatt om skoletilbudet til barn og unge med utviklingshemming og/ eller autisme. Barna fortjener bedre. Rapporten heter Uten mål og mening? De kunne ha byttet ut spørsmålstegnet med et utropstegn.
PS! Jeg har bare skumlest rapporten. Jeg må ta forbehold om at det er mye jeg ikke har fått med meg… Korriger meg gjerne!
[1] Rapporten omhandler spesialundervisning, ikke barn med spesifikke diagnoser, men barn med utviklingshemming og/ eller autisme er blant den aktuelle gruppen.
07/03/2017 at 10:24
I kapittel 9 til Helse- og omsorgsloven har vi bestemmelser om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og gjentatte skadeavvergende tiltak.
Disse bestemmelsene mener jeg er overførbart til opplæringsloven fordi det handler om å ivareta medelevers og læreres sikkerhet.
En ting er at Barneombudet konkluderer med at tilbudet i spesialundervisningen er uten mål og mening men samtidig ser jeg ingen konkrete forslag til hvordan dette endres.
På den ene siden ser man hylekoret av organisasjoner o. l. som skriker høyt om at tilbudet til personer som har vedtak om IOP etter opplæringslovens §5-1 får for dårlig tilbud men jeg har enda til gode å se noen komme med forslag til endringer av lover og forskrifter så egentlig fremstår dette som et spill hvor det egentlig er ingen som egentlig bryr seg.