Vi som er skeptisk til kommersialisering av velferdstjenester pleier å si at det er vanskelig å sammenligne salg av ting med omsorgstjenester til mennesker. Avstanden i hva en driver med er for stor. Selvsagt er det stor avstand, og det er gode grunner til at en ikke skal overføre erfaring automatisk fra en bransje til en annen. Samtidig. Samtidig så tror jeg at vi i offentlig sektor i mye større grad må tørre å lære fra de beste. De beste på kundeservice. Les mer «Vi må lære av de beste på kundeservice»
Jeg innrømmer det. Jeg synes atferdsanalyse er noe av det vakreste som finnes. Eller. Mer presist. Atferden til de flinkeste atferdsanalytikerne er noe av det vakreste som finnes. Det å bruke tid på å systematisk analysere hvorfor folk gjør som de gjør og hva som skal til for at folk skal kunne realisere egne ønsker i tråd med deres egne viktigste verdier er for meg å vise den største respekt for andre mennesker. Les mer «Denne atferdsanalysen, altså»
Plutselig. Plutselig blir svært viktige deler av liv omgjort fra bevegelse, prosesser, levende liv. Til ting. På grunn av behov for bistand. I livet. Plutselig ble ønske om bistand i livet til en sak. Les mer «Sak»
Jeg har den siste tiden børstet støv. Børstet støv av begrunnelser for hvorfor familier med funksjonshemmede barn ikke får tjenester de ønsker. Avslag som betyr mye i livene til sårbare familier. Avslag på tjenester som ville betydd enda mer. Familier som er så tøffe at de velger å gå til det offentlige for å få hjelp til å håndtere egne liv i egen familie. Livene. Utenfor. Normalen. Les mer «Normalitetens tyranni»
Jeg satt meg i bilen. Passasjersetet. Jeg satt meg ned, og tømte meg. Det tok meg 73 dager. 73 dager før tårene kom. De kom ikke i strie strømmer. Men. Jeg kjente de presset på der jeg satt i passasjersetet. Der jeg satt og fortalte kona hvordan jeg egentlig hadde det. Egentlig hadde det. Les mer «Tårer fra virkeligheten»
Jeg husker første gangen jeg jobbet for en som fremviste alvorlig utagerende atferd. Selvsagt husker jeg det, selv om det er mange år siden. Vi kunne oppleve inntil 200 angrep eller trusler om angrep i løpet av en vakt på 8 timer. Det var utfordrende for oss, både faglig og personlig. Det var ikke minst utfordrende for henne. Hun hadde det vanskelig. Les mer «Vernepleiere før vektere»
Dessverre. Dessverre har det den siste tiden vært tvingende nødvendig å diskutere om utviklingshemmede kan leve fullverdige liv. Dessverre ble den diskusjonen relevant. Men. Det er på tide å komme videre. Videre til de viktigere diskusjonene. Diskusjonene som nesten ikke finnes i dagens offentlighet. For. I stedet for å diskutere om folk kan ha fullverdige liv, bør vi nå begynne å diskutere hvordan. Hvordan vi kan bidra til at flest mulig får best mulig liv. Vi må begynne å diskutere hvordan Kristian med Down syndrom og Idil med autisme faktisk får liv som de selv mener er verdt å leve. Les mer «Videre. Nå.»
Hvis du på en eller annen måte fikk muligheten til å velge. Hva ville du valgt? Å være homofil eller ha Down syndrom? Hva ville du valgt, og hvilke argument ville du lagt til grunn for valget? Les mer «Homo eller Down?»
Denne uken skjedde det. Bent Høie og resten av hans støtteapparat plukket ut førstelaget. Førstelaget blant kommunenes tjenestebrukere. Han bestemte hvem av kommunens borgere som er viktigst, og hvem det ikke er så viktig å bry seg om. Ikke overraskende, men fortsatt trist som faen, er det folk med utviklingshemming som blir plassert på andrelaget. Les mer «Høies A-lag»
Vernepleieren 