Vernepleieren

Et mangfoldig mangfold

Etter en uke med debatt om hva som er norsk kultur er det på tide å komme videre. Vi må bruke mindre tid på å beskrive hvordan Norge har sett ut og hvordan Norge ser ut. Og mer tid på å beskrive hvordan Norge skal se ut. Hvordan ser egentlig fremtidens mangfoldige Norge ut?

Det kan være at grunnen til at jeg vil videre er at jeg egentlig ikke forstår noen ting av debatten. Jeg forstår i hvert fall ikke hva norsk kultur er. Jeg forstår kanskje ikke den intellektuelle fiffens språkbruk eller politikernes ordkløveri. Jeg henger kanskje ikke helt med. Kanskje er det bare det at jeg er mer opptatt av hverdagen her på Bjørndal. Les mer «Et mangfoldig mangfold» →

11/01/2013 2

Barnevernfaglig førstehjelpskompetanse

Hun har langt lyst hår. Blå øyne. Ring i nesen. Litt yngre enn meg selv. Jeg traff henne i romjulen. Og. Jeg klarer ikke glemme henne. Møtet med henne gjorde meg til et litt dårligere menneske. Jeg skuffet meg selv i romjulen. Derfor denne oppfordringen. I inngangen til et nytt år. Vær bedre enn meg. Bedre enn det jeg var i møte med henne.

Plutselig stod hun der. I heisen. Litt fnisete siden hun nettopp hadde dultet borti et eldre ektepar. Hun smilte søtt til meg. Hun var umulig å ikke legge merke til. Umulig å ikke legge merke til der hun litt ustødig stod med et sløret ufokusert blikk. Sammen med mannen sin som tydeligvis passet på henne. Jeg rakk å synes litt synd på henne. Jeg rakk å tenke at det var litt trist at hun måtte bruke denne romjulsturen på båten til å ruse seg. Før heisen nådde frem, og vi gikk av.

Hva skal egentlig til for at man griper inn i andre menneskers liv? Hva skal til for at man handler uten at folk ber om det selv? Ikke at man møter en ruset dame i en heis på en båt… Les mer «Barnevernfaglig førstehjelpskompetanse» →

30/12/2012 17

Et lite julebrev til politikerne våre

Foto hentet fra Flikcr siden til Arbeiderpartiet

Kjære Jens, Audun og Liv Signe

Vet dere, dere er de eneste som får julebrev fra meg i år. Av rein høflighet ønsker jeg dere selvsagt en riktig god jul. Det er jo sånn man gjør i julebrev. Men, egentlig. Egentlig ønsker jeg at dere skal jobbe denne julen. Jeg vil låse dere inne på et eller annet kontor. Ønske dere lykke til, og være tydelig på at dere bør jobbe til dere har løst dette her. Det er nok no. For. Slik jeg forstår det (jeg er dog ikke jurist) så fikk dere en oppgave fra høyesterett på fredag. En oppgave som dessverre ikke kan vente. Høyesterett sa at det nå er opp til politikerne. Og vet dere hva, Jens, Audun og Liv Signe. Det er dere, det. Les mer «Et lite julebrev til politikerne våre» →

23/12/2012 9

God jul!

Denne bloggposten er sannsynligvis ikke så interessant for deg. Ja, bortsett fra at formålet egentlig bare er å takke for det gamle, og ønske deg en fortreffelig flott jul! Håper du vil fortsette å lese bloggen min når den våkner til liv i januar.

Det er litt underlig å plutselig lese om seg selv i Klassekampen. Jeg begynte dette året med å trekke meg fra ledelsen i FO. Året avsluttes med at avgangen blir omtalt i Klassekampen. Ja, da tenker jeg det er på tide å takke for det gamle og ta juleferie. Les mer «God jul!» →

18/12/2012 2

Jeg jobber for personer med utviklingshemning…og det er jeg stolt over!

I siste SOR Rapport har jeg nok en kommentar. Der oppfordrer jeg deg, du som jobber for personer med utviklingshemning, til å engasjere deg. Og jeg oppfordrer deg til å si at du er stolt: Tjenestene for personer med utviklingshemning trenger det. Personer med utviklingshemning trenger det. Samfunnet trenger det. Åpne, ærlige og engasjerte tjenesteytere som sier i fra. Du kan jo begynne med å gå ut i gangen. Still deg foran speilet og si: ”Jeg jobber for personer med utviklingshemning. Og det er jeg voldsomt stolt over!”

Her er kommentaren min i SOR Rapport:

De hemmelige tjenestene
Hei du. Du som jobber for personer med utviklingshemning. Du der ute i landets kommuner. I hjemmetjenestene, skolen, på dagsenteret. Når var sist du så deg i speilet og sa til deg selv: «Jeg jobber for personer med utviklingshemning. Det er jeg voldsomt stolt over.» Og når var det noen andre som gjorde det. Når sa kommunens politikere det. Eller folkene i kommunens administrasjon. Når sa de til deg: «Du jobber for personer med utviklingshemning. Det bør du være stolt over. Det er vi.» Les mer «Jeg jobber for personer med utviklingshemning…og det er jeg stolt over!» →

14/12/2012 3

Gjesteskribent: Social educator vs. Learning disability nurse?

«Vernepleie er en unik utdanning i verden.» Det er en ganske så hardnakket myte. Det er flere utdanninger rundt omkring i verden som ligner på vernepleierutdanningen. Det er dog ikke noen felles internasjonal betegnelse på disse utdanningene. Den mer eller mindre offisielle engelske betegnelsen på vernepleier er Social educator. Vernepleierne i FO samarbeider også godt innenfor AIEJI, som er den internasjonale sosialpedagogorganisasjonen. Men. Når man begynner å diskutere engelsk betegnelse er det også fort gjort at vi begynner å diskutere hva vernepleie egentlig er.

Vel. Jeg (og dere som leser) er så heldig at jeg har fått en gjesteskribent som reflekterer over den engelske betegnelsen. Kanskje utfordrer hun oss til å vurdere om vi bør skifte betegnelse. Uansett oppfordrer hun oss til å søke etter internasjonal litteratur, på nye steder. Trude Stenhammer jobber i SOR. Hun er vernepleier og var i England i 8 år. Der jobbet hun som leder for tjenester for personer med utviklingshemming, på lokalt og fylkeskommunalt nivå. Hun har en Postgraduate Diploma i Mental Health and Learning Disability fra King’s College, London. Her er det hun skriver:

Social educator vs. Learning disability nurse?
Med jevne mellomrom dukker spørsmålet opp på internett og andre steder; «hva heter vernepleier på engelsk?» Det er altså social educator. Men hva var konsekvensene av å velge «social educator» som offisiell betegnelse? Hva og hvem var det som styrte dette valget da det i sin tid ble lansert? Her er litt av historien bak valget av social educator, noe om den engelske betegnelsen learning disability nurse, hva «nurse» egentlig betyr, og hva vi har felles med learning disability nurses. Les mer «Gjesteskribent: Social educator vs. Learning disability nurse?» →

12/12/2012 5

Heia «de vanskelige pårørende»

La det være sagt med en gang. Det kommunale tjenesteapparatet, enten vi snakker om tjenesteutøvere, administrasjon eller politikere, må lære seg å møte «de vanskelige pårørende» som en ressurs, ikke som en plage. Uavhengig av hvem de pårørende er!

1) Sentrale politikere må ikke misbruke den makten de har i kraft av sin posisjon. Dette gjelder også, og kanskje særlig, i private settinger. Jeg vil påstå at det oftest vil være et asymmetrisk maktforhold i relasjonen mellom sentrale politikere og «vanlige» borgere. Det må politikere til enhver tid være seg bevisst. Les mer «Heia «de vanskelige pårørende»» →

07/12/2012 1

50 år- Vi skal videre!

Jeg er vernepleier. Jeg er vernepleier, og grådig stolt av det. De to siste dagene har vi feiret vernepleieren. Utdanningen og fagorganiseringen. 50-års jubileum. Det har vært to fine dager. Og nødvendige dager. Og viktige dager.

I fjor trodde jeg en stund på at det skulle bli gravøl for utdanningen. Sterke krefter ønsket den nedlagt. Det ble heldigvis stoppet. Meldingen som kom i vinter er helt klar på at utdanningen skal bestå. Men også at den skal utvikles og forandres. Jubileumskonferansen, som samlet 350 vernepleiere, markerte både 50 år med historie og pekte ut retningen for hvor veien skal gå videre. Leder for NFU påpekte i sin tale at vi kan bli forandret av andre eller ta styringen selv. Jeg foretrekker det siste. Vi må utvikle miljøer som sikrer videreutvikling av en utdanning som allerede nå passer godt til de kravene som fremtidens velferdstjenester setter. Jeg har tidligere tatt til ordet for en vernepleiefaglig tenketank. For, vi skal videre. Les mer «50 år- Vi skal videre!» →

06/12/2012 2

Gjesteskribent: Oops! – der sa eg det høgt.

Opplæringslova bør verne om elevane sin rett til riktig opplæring, ikkje om læraren sin rett til å ha monopol på undervisning. Det meiner eg, og no sa eg det.

Det har vært mye skole her på bloggen i det siste. Her kommer enda et innlegg. Det kan vel trykt kalles et hjertesukk. Et hjertesukk som etter min mening er helt på sin plass. Opp gjennom årene har jeg møtt mange engasjerte sosialarbeidere. Anne Hilde er en av dem som står høyt oppe på den listen. Jeg er glad for at jeg har fått sammarbeidet med henne ved et par anledninger. Hennes kompetanse og engasjement, særlig knyttet til en tverrfaglig skole, er strålende. Jeg er glad for at barnevernpedagog Anne Hilde Lystad er min neste gjesteskribent:

Oops! – der sa eg det høgt
Eg har lenge meint at der er oppgåver i skulen miljøterapeutar er betre kvalifisert for enn lærarar. Eg veit at mange lærarar meiner det same. Dei fleste av primæroppgåvene i skulen er læraren sjølvsagt den einaste kvalifiserte til, men ikkje alle. Heller ikkje alle innan opplæring/undervisning.

Oops! – der sa eg det høgt. Les mer «Gjesteskribent: Oops! – der sa eg det høgt.» →

04/12/2012 7

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming