Vernepleieren

-Stopp, Cato! Nå tar jeg over. 

Det tok sikkert noen sekunder før jeg forstod at det var Sandra sin stemme jeg hørte bak meg. 

-Stopp. Ta deg en pause. 

Pulsen og pusten. Jeg kjente det. Pulsen og pusten gikk fortere enn vanlig. Sandra var vennlig, bestemt. Jeg gikk vekk. Vekk fra Sandra. Vekk fra Sandra og den unge damen som lå på sofaen foran meg. Jeg gikk inn på personalrommet. Lukket døren. Pustet ut. 

Alt for mange steder ble det innført besøksforbud i utviklingshemmedes eget hjem de første ukene, i noen tilfeller månedene, av koronapandemien. Det er flere grunner til at det ble som det ble. Det er forståelig at mye ble usikkert i disse ukene, også i velferdstjenestene. Dessverre var den smittevernfaglige ryggmargsrefleksen litt for ofte mer fremtredende enn den menneskerettslige. Dessverre er koronakommisjonens behandling av dette i beste fall overfladisk. 

Dagens Næringsliv melder at Oslo kommune har «vaksinert ergoterapeuter, sosionomer, fysioterapeuter, saksbehandlere og ledere i hjemmetjenesten» og kobler dette til brudd på prioriteringskriteriene. I samme artikkel blir også miljøterapeuter nevnt, og på den måten blir det stilt spørsmål ved om disse kvalifiserer for å få vaksine. I verste fall kan det føre til at det tar enda lenger tid å vaksinere grupper som jobber tett sammen med personer som i liten grad blir prioritert både før, under og sannsynligvis etter en pandemi. 

Av en eller annen grunn tror jeg at vi hørte på Van Halens Jump da bestevennen min kom inn i rommet. Det kan være jeg blander minnene mine. Jeg er egentlig ganske dårlig til å huske barndommen min. Han kom inn i rommet, satt seg ned og fortalte at broren var død. Broren var død og han begynte å gråte. 

2020 ble et underlig og utfordrende år for oss alle. Når noe er utfordrende for oss alle er det ofte slik at det er enda mer utfordrende for folk med funksjonsvariasjon. Nettopp da er det ekstra viktig å være på vakt. At vi vernepleiere er på vakt. 

Noe av det siste jeg gjorde på jobben før juleferien tok oss, var å diskutere målrettet miljøarbeid. Hva er egentlig dette begrepet som vi vernepleiere bruker så mye? Hva betyr det for oss i vår tjenesteyting? Hvilke føringer gir målrettet miljøarbeid for alle beslutningene vi tar hver dag? 

Det er mange måter vernepleiere kan påvirke politiske beslutninger på. I disse dager holder partiene rundt omkring i landet på med å nominere sine kandidater til stortingslistene foran valget neste år. Dette er en fin mulighet til å enten utfordre kandidater på spørsmål som gjelder vernepleie, stemme på kandidater som er opptatt av aktuelle tema for vernepleiere eller selvsagt å stille til valg selv. Jeg er så heldig å være en av dem som er foreslått på stortingslisten for Oslo SV. Her er vi faktisk 2 vernepleiere høyt oppe på listen foran det avgjørende nominasjonsmøte.

Det er lett å føle at vinteren kommer. Her om dagen fikk vi spor av snø. Det går også et kaldt gufs over mange av oss når antall pasienter med covid 19 på sykehus stiger, smittetallene stiger og regjeringen strammer inn tiltakene. Det er gode grunner til å frykte økt smitte og de negative konsekvensene av smitteverntiltakene. Jeg frykter også argumentene til dem som nå ønsker en annen retning.

Hei. Det er kommunen som ringer. Jeg bare lurer på hva som er viktig for deg? Kanskje vi sammen kan sette oss ned og snakke om det, og om hvordan vi på en best mulig måte kan bidra til at du og dere oppnår det som er viktig for akkurat deg og din familie. Du vet, vi har selvsagt ikke utømmelige ressurser, vi er i en vanskelig økonomisk situasjon, men jeg er sikker på at vi finner gode løsninger, sammen, innenfor de rammene vi er nødt til å forholde oss til.