Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Forfatter

Cato

Til Kristin Halvorsen

Du, Kristin. Jeg sier det med en gang. Kanskje ligger løsningene på problemene dine i en liten brosjyre som ble gitt ut denne uken.

Jeg tror du og jeg er enige i mye, men kanskje særlig i en sak. Skolen er kanskje det viktigste vi kan engasjere oss i. En god skole er avgjørende både for enkeltindividene og samfunnet. En god skole handler om kunnskap og kompetanse. Og om følelser.

Som for de fleste andre fedre var det en følelsesladd opplevelse når sønnen min begynte på skolen for tre år siden. Det er kanskje ikke alle andre som opplever det, men jeg ble også rørt etter forrige foreldremøte. Et møte som bekreftet at det viktigste skolen har er lærerne. Læreren til sønnen min gjør meg glad og trygg. Som tidligere veileder for lærere i skolen har jeg også blitt rørt når vi i samarbeid med foreldre har skapt gode tilbud til barn med utviklingshemning/ autisme. Skolen skaper følelser. Skolen skal skape følelser. Nå vil kanskje noen mene at jeg er litt sær. For. Denne uken var det noe annet skolerelatert som skapte følelser hos meg. Jeg innrømmer det gjerne. Jeg ble rørt av en liten brosjyre som Utdanningsforbundet og FO i felleskap har laget. Les mer «Til Kristin Halvorsen»

Lykkelig uvitenhet?

Lønn handler på ingen måte bare om absolutte verdier. Det handler om relasjoner. Din opplevelse av din egen lønn blir påvirket av andres lønn. Betyr det at det beste er å ikke vite? Neppe.

Du har kanskje sett klippet med apene på youtube før. Apene som leverer en stein og får mat. Det er fantastisk morsomt, men også tankevekkende. Den ene apen er fornøyd med å få agurk helt til den ser at naboen får druer for å gjøre det samme. Da blir den rasende. Ulik lønn for lik atferd/ likt arbeid skaper kraftige reaksjoner. Slik er det kanskje for oss mennesker og. Du kan være fornøyd med lønnen din helt til du får vite at andre får mer for samme arbeid eller tilsvarende arbeid. Da blir du misfornøyd.

Hva kan vi så lære av apene? En ting kunne vært, som mange kanskje vil hevde, at lønninger bør være hemmelig. Hvis lønnsforskjeller er offentlig, særlig på individnivå, vil det føre til uro. På en arbeidsplass vil det kanskje føre til dårlig arbeidsmiljø og din jobbtilfredshet vil reduseres. På samfunnsnivå kan det kanskje føre til opprør.

Jeg er selvsagt skeptisk til hemmelighold av lønninger. For det første er det lite som tyder på at synlige lønnsforskjeller på samfunnsnivå skaper stor uro i Norge. Jeg tror ikke du trenger å være redd. På tross av at vi for eksempel vet at kvinnedominerte yrkesgrupper tjener mindre enn sammenlignbare mannsdominerte yrkesgrupper fører ikke dette til noen stor storm akkurat. Selv om vi vet at topplederne tjener ufattelig mye mer enn «gutta på golvet» er det ikke akkurat slik at vi stormer gatene. Kanskje det er her vi har noe å lære av apen? At vi bør bli litt mer sinna? Det beror i såfall på om sinne fører til at den andre apen får drue den også. Det sier historien ikke noe om. Men. Sannsynligvis vil apen sakte men sikkert akseptere forskjellene, bli mindre og mindre aggresiv og fortsette med agurken.

For det andre gjør åpenhet om lønn det mulig å gjøre noe med lønnsforskjellene. Kanskje i motsetning til apene burde vi mennesker kunne  gjøre noe med grunnlaget for denne frustrasjonen. Selvsagt burde det ikke være slik at kvinnedominerte høgskolegrupper skal tjene mellom 15 og 20 % mindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Nemlig. Det har ikke velferdssamfunnet vårt råd til i lengden. Selv om apevideoen er morsom er lønnsforskjellene, som ikke ser ut til å endres nevneverdig, til å grine av.

Denne bloggposten er delvis inspirert av Alexander W. Cappelens fredagskronikk i Dagens Næringsliv 16. november. Finner den desverre ikke på nett.

Gjesteskribent: Hvor tett kan du gå?

Det kreves en generell kompetanseheving innen temaet seksualitet, både hos de som yter tjenester og de som mottar tjenester. Men viktigst av alt kreves det en diskusjon om hvor langt bistandsytere kan gå for å hjelpe.

Det skriver Bernt Barstad i dette gjesteinnlegget. Bernt er vernepleier og spesialist i Sexologisk rådgivning. Han jobber i habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Viktig tema. Takk for at du deler dine tanker, Bernt.

Er bruk av prostituerte løsningen for funksjonshemmede?
Jeg har ikke sett filmen Scarlet Road, som ble vist på BIFF (Bergen Internasjonale Film Festival)for noen dager siden, jeg har heller ikke tatt del i den påfølgende debatten. Derimot har jeg de siste 15 årene jobbet med funksjonshemmede og seksualitet, jeg har jobbet mer enn 20 år i habiliteringstjenesten, og har utdanning i vernepleie og sexologi. Følgelig påstår jeg å ha belegg for å mene noe om saken. Les mer «Gjesteskribent: Hvor tett kan du gå?»

Annerledeslandet?

Torsdag hørte jeg han i media. Og, jeg tenker på det fremdeles. Tenker på Espen Barth Eide. Og på hans uttalelser om situasjonen i Gaza. Det er ikke noen gode tanker jeg har. For. Jeg liker ikke at vår utenriksminister, en såkalt rød-grønn utenriksminister, har en ryggmargsrefleks som tilsier at hans viktigste poeng er at Israel har rett til å forsvare seg. Les mer «Annerledeslandet?»

Gi meg troen tilbake…

Vi trenger en bråkete, strategisk og faglig fagforening. En fagforening som er en premissleverandør for velferdstjenestene og samfunnsutviklingen. En tydelig, synlig og ambisiøs fagforening. Om dette skriver jeg i siste nummer av Fontene.

Det er slett ikke alle av mine lesere som er interessert i FO og fagforeninger. Da kan du slutte å lese nå. Leser du videre får du vite mer om det jeg skriver i Fontene og hvorfor jeg skriver i Fontene. Les mer «Gi meg troen tilbake…»

Gjesteskribent: Når de små tingene betyr mest

Er du villig til å se mennesket bak diagnosen og å glede deg over de små skrittene? Kanskje du skal tenke over å bli vernepleier? Det skal iallefall jeg!

Av og til dukker det opp noen helt spesielle folk. Jeg tror Oscar er en av dem. Jeg kjenner han ikke. Men mange som følger vernepleiersidene på Facebook kjenner navnet. Navnet til en engasjert, erfaren, faglig dyktig vernepleier. Det tror man kanskje etter å ha lest det han over kanskje et par år har bidratt med. Sannheten er at han er 19. Trønder. Og skal bli vernepleier. Han må bare komme inn på utdanningen først. Måtte han bare komme seg inn på skole før han har funnet noe annet å gjøre, sier jeg. Han bidrar her som gjesteskribent. Det er jeg glad for. Merk deg navnet, Oscar Aaslund Hovin

Når de små tingene betyr mest
For to år siden gikk jeg inn i noe helt nytt. Jeg var knapt fylt 17 år og jeg hadde søkt sommerjobb i en nabokommune. Ikke hvilken som helst sommerjobb, men jeg skulle være ung i jobb. Av litt over 30 søkere i mitt distrikt var jeg det eneste mannebeinet som var på intervju. Hva ville jeg? Jeg ville gjøre en forskjell! Les mer «Gjesteskribent: Når de små tingene betyr mest»

…så var det en ting til

Vi måtte jo endre enkeltvedtakene da disse ikke passet med turnusen. Jeg tror fremdeles ikke helt på at jeg hørte riktig. Når foreleseren på SOR konferansen om arbeidstid sa dette i en bisetning. Kanskje ikke helt ordrett slik. Men poenget var at vedtak om tjenester faktisk ble endret som en konsekvens av et ønske om endring av arbeidstidsordningene til de ansatte. Jeg håper jeg misforstod.

I min forrige bloggpost skrev jeg om mine inntrykk fra SOR konferansen om arbeidstid. Mine inntrykk knyttet til hovedtemaet, arbeidstid. Men. Jeg er bare helt nødt til også å gjøre noen helt andre refleksjoner. Refleksjoner knyttet til språkbruk, og kanskje også til holdninger. Les mer «…så var det en ting til»

En tid for alt

Mmm. Kanskje skjedde det noe de siste dagene. På SOR konferansen om alternative arbeidstidsordninger. Ja, jeg tror det. Når Bergen kommune og FO sammen holdt forelesning om prosessene knyttet til ordningene i Bergen. Det var da det skjedde. Vi fikk en nyansert arbeidstidsdebatt.

Som fagperson. Opptatt av tjenestene for personer med utviklingshemning. Og. Som fagforeningsperson. Opptatt av situasjonen for ansatte i velferdstjenestene. Er diskusjonen om arbeidstidsordningene svært viktig. Og vanskelig. Jeg har skrevet om dette noen ganger før. Sist nå for noen uker siden i SOR Rapport. Om savnet av en nyansert debatt. Ønsket om en debatt der man i større grad lyttet til hverandre. Til hverandres argumenter. Det er jo slik at alle ønsker best mulig tjenester. For dem som er helt avhengig av gode tjenester. Les mer «En tid for alt»

En helhetlig integreringspolitikk?

Inga Marte, du kan være stolt av din første melding til stortinget som statsråd. Det er knallbra og helt nødvendig med en politikk for integrering som har et helhetlig fokus på forhold knyttet til situasjonen for folk med innvandrerbakgrunn. Ikke bare er det nødvendig for folk med innvandrerbakgrunn selv, men også for den generelle samfunnsutviklingen.

I går la du som inkluderingsminister frem en stortingsmelding om integreringspolitikken; «En helhetlig integreringspolitikk». Jeg tør påstå, arbeidet for et inkluderende mangfoldig samfunn er den viktigste utfordringen vi står overfor. Et samfunn der annerledeshet sees på som en ressurs. Et samfunn uten ”vi” og ”de”. Et samfunn der vi alle er ”oss”. Dette har jeg skrevet om mange ganger før på bloggen min.

Jeg bor i den delen av landet med størst andel folk med innvandrerbakgrunn. Søndre Nordstrand i Oslo. Og, jeg er svært glad for at vi har en regjering som ikke bare snakker om krav, begrensninger og lovverk når den snakker om integrering. Det er knallbra at dere har stort fokus på arbeid, skole, SFO og barnehage. Tidlig innsats. Likestilling og likeverd. Tiltak som bidrar til gode nærmiljø. Fokuset på barn og unge både samsvarer med de behovene vi som bor her er opptatt av, og selvsagt politikken regjeringen fører. Fortsatt gratis kjernetid i barnehage, forsøk med gratis SFO og et kompetanseløft med fokus på rekruttering av kvalifisert personell i skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn er tiltak jeg ønsker veldig velkommen. Bra jobbet!

Navnet på meldingen er jo selvsagt totalt misvisende. Dette er ikke en melding om en helhetlig integreringspolitikk. Hvis det er det er den totalt mislykket. Jeg har full forståelse for at dere ønsker å ha fokus på helhet, men det er jo helhet i forhold til en gruppe. En helhetlig integreringspolitikk handler selvsagt ikke om enkeltgrupper. Veldig mange av utfordringene og tiltakene dere påpeker gjelder for mer enn innvandrerbefolkningen. Det gjelder for mennesker med funksjonsnedsettelser. Folk med sosiale utfordringer, og andre som på en eller annen måte ”faller utenfor”. En helhetlig integreringspolitikk handler om oss alle. Det denne meldingen gjør er å isolere integreringsbegrepet. Det vil gi utfordringer for deg senere. Hva er det stortingsmeldingen om situasjonen for personer med utviklingshemning, som kommer til våren, da skal omhandle? Hvis dere allerede har laget en helhetlig integreringspolitikk?

Jeg har sagt det før og kommer antakeligvis til å si det igjen. La oss ikke redusere integrerings- og inkluderingsbegrepene til noe som omhandler enkeltgrupper. Og ikke minst, dere i inkluderingsdepartementet bør tenke over begrepsbruken deres. Det kan kanskje høres ut som bagateller, men jeg mener det kan ha både politiske og praktiske konsekvenser. Om du er uenig med meg, hadde det vært fint om dere tydeliggjorde hva dere legger i disse begrepene. Nemlig.

Du kan jo se her hva Audun svarte meg når jeg påpekte akkurat det samme når han laget mandatet til Inkluderingsutvalget.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑