Vi var norgesmestre. I hvert fall uoffisielle. Vi var med i Norges største og viktigste håndballturnering. Laget jeg trente vant. Jeg var utrolig stolt over spillerne som spilte over evne. De gav alt. Blod. Svette. Tårer. Det eneste som møtte oss i Bergens aviser var begrepet «Idrettsglede». Jeg var dritt lei av begrepet idrettsglede. Les mer «Vi var norgesmestre, men ingen ville skrive om det»
Når Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen i Sverige for første gang, rykket en av de store avisene i landet ut med kampanjen ”Vi gillar olika”. De hadde et soleklart verdibudskap til partiet med en grumsete fortid og en problematisk politikk. Deres verdier er ikke våre verdier. Les mer «Flott. La oss snakke om verdier.»
Jeg mener offentlig monopol ikke alltid gir gode tjenester. Det betyr ikke nødvendigvis at alt skal privatiseres. Ved fritt sykehusvalg kan pasienten velge mellom flere offentlige sykehus. Jeg tenker at denne tankegangen bør videreutvikles. Det bør bli mulig å velge mellom flere offentlige alternativer, fra NAV og fra kommunen, alt innenfor strenge retningslinjer fra arbeidstilsynet. Les mer «Konkurranse som forbedringstiltak i offentlige tjenester»
Vi som er skeptisk til kommersialisering av velferdstjenester pleier å si at det er vanskelig å sammenligne salg av ting med omsorgstjenester til mennesker. Avstanden i hva en driver med er for stor. Selvsagt er det stor avstand, og det er gode grunner til at en ikke skal overføre erfaring automatisk fra en bransje til en annen. Samtidig. Samtidig så tror jeg at vi i offentlig sektor i mye større grad må tørre å lære fra de beste. De beste på kundeservice. Les mer «Vi må lære av de beste på kundeservice»
Jeg innrømmer det. Jeg synes atferdsanalyse er noe av det vakreste som finnes. Eller. Mer presist. Atferden til de flinkeste atferdsanalytikerne er noe av det vakreste som finnes. Det å bruke tid på å systematisk analysere hvorfor folk gjør som de gjør og hva som skal til for at folk skal kunne realisere egne ønsker i tråd med deres egne viktigste verdier er for meg å vise den største respekt for andre mennesker. Les mer «Denne atferdsanalysen, altså»
Plutselig. Plutselig blir svært viktige deler av liv omgjort fra bevegelse, prosesser, levende liv. Til ting. På grunn av behov for bistand. I livet. Plutselig ble ønske om bistand i livet til en sak. Les mer «Sak»
Jeg har den siste tiden børstet støv. Børstet støv av begrunnelser for hvorfor familier med funksjonshemmede barn ikke får tjenester de ønsker. Avslag som betyr mye i livene til sårbare familier. Avslag på tjenester som ville betydd enda mer. Familier som er så tøffe at de velger å gå til det offentlige for å få hjelp til å håndtere egne liv i egen familie. Livene. Utenfor. Normalen. Les mer «Normalitetens tyranni»
Jeg satt meg i bilen. Passasjersetet. Jeg satt meg ned, og tømte meg. Det tok meg 73 dager. 73 dager før tårene kom. De kom ikke i strie strømmer. Men. Jeg kjente de presset på der jeg satt i passasjersetet. Der jeg satt og fortalte kona hvordan jeg egentlig hadde det. Egentlig hadde det. Les mer «Tårer fra virkeligheten»
Jeg husker første gangen jeg jobbet for en som fremviste alvorlig utagerende atferd. Selvsagt husker jeg det, selv om det er mange år siden. Vi kunne oppleve inntil 200 angrep eller trusler om angrep i løpet av en vakt på 8 timer. Det var utfordrende for oss, både faglig og personlig. Det var ikke minst utfordrende for henne. Hun hadde det vanskelig. Les mer «Vernepleiere før vektere»
Vernepleieren 