Hvis det var deg som fikk regulert ditt hjem på denne måten, beskrevet som kostnadseffektivt, men med risiko for å måtte flytte om ny tilbyder vant det neste anbudet om fire år, hadde du syntes det var greit?
Til forskjell fra omsorgsoppgaver overfor egen familie, vil det i profesjonell omsorg knyttes et krav til faglig begrunnelse for de handlingsvalg som foretas. Dette gjelder begrunnelser både for å handle, og å la være å handle. Videre knyttes det krav til dokumentasjon av de valg som tas.
Launes & Rognlie, Omsorgsfeltets hviskelek
Vi må ikke bevege oss bort fra menneskene. Politikken må ikke bevege seg bort fra menneskene. Vi må ikke gjemme oss bak en papirbunke som kun forteller en liten del av sannheten (hvis de gjør det). Vi må nær dem. Menneskene. Så nært at vi ikke bare lytter. Så nært at vi må føle.
Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne. Om begynnelsen egentlig er første gangen jeg traff henne. Den gangen for 16 år siden. Eller om den er når jeg så henne igjen. I media over 10 år etter. Egentlig kan jeg begynne den dagen jeg traff henne på en benk rett utenfor jobben min for noen uker siden. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg vet ikke hvor det slutter. Det tror jeg ikke hun vet heller. Jeg vet heller ikke om jeg egentlig burde skrive dette. Men, jeg vet at jeg må.
Det er rett og slett skikkelig trist. For. Intensjonene er jo så gode. Skikkelig gode. Barna først. Alltid. Barnets beste. Uansett. Men. Hvor ble egentlig nyansene av i sommerens debatt om adhd, autisme og overgrep?
I disse dager har jeg vært uorganisert i 4 måneder. 4 måneder som uorganisert er altfor altfor lenge. Og, det kan se ut for at det varer noen uker til. Å være uorganisert bryter mot noen av mine viktigste verdier. Og det motvirker den samfunnsmodellen som vi er så glad i her i landet. Hver eneste en som ikke er organisert motarbeider vår felles velferd. Derfor.
De siste dagene har ”halve Norge” blitt opprørt av et anonymt brev. Et brev til foreldrene til Casper med Down syndrom og autisme. Et brev som utviser noen holdninger ingen av oss ønsker å være bekjent av. Vi blir sint, engasjert og altså opprørt. Med rette.
Ideen er jo strålende. Klassen får noen maiskorn på en flaske når de oppfører seg bra. Når flasken er full poppes dem til popcorn. En knallbra ide. Popcorn som belønning. Ja, bortsett fra at datteren min ikke liker popcorn. Hva da…?
«Jeg vil ta til orde for mer privatisering, ikke mindre.» Det skriver den anonyme forfatteren av dette gjesteblogginnlegget. Og jeg må si. Det er så flott å bli utfordret på dette. Og, jeg tror noen og enhver bør tenke over det. Jeg skal i hvertfall ta det til etteretning.
Vernepleieren 