Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Stikkord

Blogginnlegg

Shit in – shit out?

yEndelig en skikkelig fight. En fight mellom landets største arbeidstakerorganisasjoner. LO og UNIO i catfight om fremtidens profesjonsutdanninger. Om kvaliteten på profesjonsutøvere som skal pleie våre gamle, gi bistand til personer med funksjonsnedsettelse og sikre barn en god oppvekst. Et være eller ikke være for velferdstjenestene. Vel. Kanskje overdriver jeg en smule, men diskusjonen om y-veien er faktisk ganske så interessant.

Jeg er fryktelig opptatt av kvaliteten på de vernepleierne som skal ut i tjenestene. Det er avgjørende for velferdstjenestene våre at folk som er ferdig med en profesjonsutdanning kan noe. Les mer «Shit in – shit out?»

Syden

20120727-201305.jpg

Plutselig befinner jeg meg der. Ser på en haug med barn danse. Klokken er over halv elleve på kvelden. Jeg. Med en halvliter i hånden. Andre med Sangria og drinker. Kultursjokket er fullkomment. Og jeg er pokker ikke noe annerledes enn de rundt meg.

Årets sommerferie er i boks. Det er bra. Det fikk meg til å tenke på denne lille snutten som jeg skrev forrige sommer. Jeg trodde den var slettet, men plutselig fant jeg den. Som om den absolutt ville at jeg skulle få svar på mine sydenutfordringer. Kanskje du kan bistå?

Syden
Plutselig befinner jeg meg der. Ser på en haug med barn danse. Klokken er over halv elleve på kvelden. Jeg. Med en halvliter i hånden. Andre med Sangria og drinker. Kultursjokket er fullkomment. Og jeg er pokker ikke noe annerledes enn de rundt meg.

Jeg er i Syden. Og jeg må innrømme; det er for det meste flotte greier. Leser man Dagsavisen, Dagbladet, eller helst litt mer fancy magasiner er selvsagt en god gammeldags sydenferie noe man ikke skal snakke høyt om. Særlig for en som meg med stødig erfaring som Lonely Planet backpacker. Men jeg. Innrømmer det lett. Syden er deilig. Jeg er på Sea Club, Alcudia, og har ikke lyst til å dra hjem. Det er fantastisk med stabil varme. Og enda bedre, jeg tenker knapt en tanke. Les mer «Syden»

Gjesteskribent: Atferdsanalysens plass i vernepleieutdanningen

Bilde- Kjetil VikenDet er min påstand at det å bevege seg langt bort fra atferdsanalytisk arbeid er å ta fra vernepleiere kanskje deres viktigste redskap i møter med mange og kompliserte problemstillinger. Det å arbeide med fokus på klientrelasjon er ikke uforenlig med å arbeide atferdsanalytisk, men det er et dårlig alternativ når det erstatter det metodiske og målretta arbeidet som atferdsanalysen representerer.

En av de mest langvarige og kanskje en av de mest vanskelige diskusjonene knyttet til vernepleierutdanningen er den om atferdsanalysens plass. Til tider har diskusjonen tilsynelatende vært preget av steile fronter og «skyttergravskrig». Det har jeg selv fått føle på. Jeg mener dette er en viktig diskusjon som vi må tørre å være åpen og nyansert i forhold til. Derfor er jeg glad for at min neste gjesteskribent tar opp denne debatten her på bloggen.

Kjetil Viken  er utdannet vernepleier og har en mastergrad i atferdsanalyse fra University of North Texas. Han arbeider til daglig som høgskolelektor ved vernepleieutdanningen på Høgskolen i Lillehammer.

Jeg håper veldig på debatt. Hansken er herved kastet!

Atferdsanalysens plass i vernepleieutdanningen
Av Kjetil Viken

Vernepleieutdanningen har akkurat feiret 50 år med virke. Vernepleiefaglig arbeid har i stor grad dreid seg om noen sentrale områder som for eksempel omsorg, tilrettelegging, opplæring og miljøarbeid. I mange tilfeller har miljøarbeidet vært fundamentert i atferdsanalytisk teori og praksis enten arbeidet har vært med mennesker med utviklingshemming eller med andre klientgrupper. Les mer «Gjesteskribent: Atferdsanalysens plass i vernepleieutdanningen»

Et mangfoldig mangfold

Foto:Hans Anders Museth Brønmo
Foto:Hans Anders Museth Brønmo

Etter en uke med debatt om hva som er norsk kultur er det på tide å komme videre. Vi må bruke mindre tid på å beskrive hvordan Norge har sett ut og hvordan Norge ser ut. Og mer tid på å beskrive hvordan Norge skal se ut. Hvordan ser egentlig fremtidens mangfoldige Norge ut?

Det kan være at grunnen til at jeg vil videre er at jeg egentlig ikke forstår noen ting av debatten. Jeg forstår i hvert fall ikke hva norsk kultur er. Jeg forstår kanskje ikke den intellektuelle fiffens språkbruk eller politikernes ordkløveri. Jeg henger kanskje ikke helt med. Kanskje er det bare det at jeg er mer opptatt av hverdagen her på Bjørndal. Les mer «Et mangfoldig mangfold»

Barnevernfaglig førstehjelpskompetanse

FørstehjelpHun har langt lyst hår. Blå øyne. Ring i nesen. Litt yngre enn meg selv. Jeg traff henne i romjulen. Og. Jeg klarer ikke glemme henne. Møtet med henne gjorde meg til et litt dårligere menneske. Jeg skuffet meg selv i romjulen. Derfor denne oppfordringen. I inngangen til et nytt år. Vær bedre enn meg. Bedre enn det jeg var i møte med henne.

Plutselig stod hun der. I heisen. Litt fnisete siden hun nettopp hadde dultet borti et eldre ektepar. Hun smilte søtt til meg. Hun var umulig å ikke legge merke til. Umulig å ikke legge merke til der hun litt ustødig stod med et sløret ufokusert blikk. Sammen med mannen sin som tydeligvis passet på henne. Jeg rakk å synes litt synd på henne. Jeg rakk å tenke at det var litt trist at hun måtte bruke denne romjulsturen på båten til å ruse seg. Før heisen nådde frem, og vi gikk av.

Hva skal egentlig til for at man griper inn i andre menneskers liv? Hva skal til for at man handler uten at folk ber om det selv? Ikke at man møter en ruset dame i en heis på en båt… Les mer «Barnevernfaglig førstehjelpskompetanse»

Et lite julebrev til politikerne våre

Foto hentet fra Flikcr siden til Arbeiderpartiet
Foto hentet fra Flikcr siden til Arbeiderpartiet

Kjære Jens, Audun og Liv Signe

Vet dere, dere er de eneste som får julebrev fra meg i år. Av rein høflighet ønsker jeg dere selvsagt en riktig god jul. Det er jo sånn man gjør i julebrev. Men, egentlig. Egentlig ønsker jeg at dere skal jobbe denne julen. Jeg vil låse dere inne på et eller annet kontor. Ønske dere lykke til, og være tydelig på at dere bør jobbe til dere har løst dette her. Det er nok no. For. Slik jeg forstår det (jeg er dog ikke jurist) så fikk dere en oppgave fra høyesterett på fredag. En oppgave som dessverre ikke kan vente. Høyesterett sa at det nå er opp til politikerne. Og vet dere hva, Jens, Audun og Liv Signe. Det er dere, det. Les mer «Et lite julebrev til politikerne våre»

God jul!

NisseDenne bloggposten er sannsynligvis ikke så interessant for deg. Ja, bortsett fra at formålet egentlig bare er å takke for det gamle, og ønske deg en fortreffelig flott jul! Håper du vil fortsette å lese bloggen min når den våkner til liv i januar.

Det er litt underlig å plutselig lese om seg selv i Klassekampen. Jeg begynte dette året med å trekke meg fra ledelsen i FO. Året avsluttes med at avgangen blir omtalt i Klassekampen. Ja, da tenker jeg det er på tide å takke for det gamle og ta juleferie. Les mer «God jul!»

Jeg jobber for personer med utviklingshemning…og det er jeg stolt over!

bildeI siste SOR Rapport har jeg nok en kommentar. Der oppfordrer jeg deg, du som jobber for personer med utviklingshemning, til å engasjere deg. Og jeg oppfordrer deg til å si at du er stolt: Tjenestene for personer med utviklingshemning trenger det. Personer med utviklingshemning trenger det. Samfunnet trenger det. Åpne, ærlige og engasjerte tjenesteytere som sier i fra. Du kan jo begynne med å gå ut i gangen. Still deg foran speilet og si: ”Jeg jobber for personer med utviklingshemning. Og det er jeg voldsomt stolt over!” 

Her er kommentaren min i SOR Rapport:

De hemmelige tjenestene
Hei du. Du som jobber for personer med utviklingshemning. Du der ute i landets kommuner. I hjemmetjenestene, skolen, på dagsenteret. Når var sist du så deg i speilet og sa til deg selv: «Jeg jobber for personer med utviklingshemning. Det er jeg voldsomt stolt over.» Og når var det noen andre som gjorde det. Når sa kommunens politikere det. Eller folkene i kommunens administrasjon. Når sa de til deg: «Du jobber for personer med utviklingshemning. Det bør du være stolt over. Det er vi.» Les mer «Jeg jobber for personer med utviklingshemning…og det er jeg stolt over!»

Gjesteskribent: Social educator vs. Learning disability nurse?

Trude

«Vernepleie er en unik utdanning i verden.» Det er en ganske så hardnakket myte. Det er flere utdanninger rundt omkring i verden som ligner på vernepleierutdanningen. Det er dog ikke noen felles internasjonal betegnelse på disse utdanningene. Den mer eller mindre offisielle engelske betegnelsen på vernepleier er Social educator. Vernepleierne i FO samarbeider også godt innenfor AIEJI, som er den internasjonale sosialpedagogorganisasjonen. Men. Når man begynner å diskutere engelsk betegnelse er det også fort gjort at vi begynner å diskutere hva vernepleie egentlig er.

Vel. Jeg (og dere som leser) er så heldig at jeg har fått en gjesteskribent som reflekterer over den engelske betegnelsen. Kanskje utfordrer hun oss til å vurdere om vi bør skifte betegnelse. Uansett oppfordrer hun oss til å søke etter internasjonal litteratur, på nye steder. Trude Stenhammer jobber i SOR. Hun er vernepleier og var i England i 8 år. Der jobbet hun som leder for tjenester for personer med utviklingshemming, på lokalt og fylkeskommunalt nivå. Hun har en Postgraduate Diploma i Mental Health and Learning Disability fra King’s College, London. Her er det hun skriver:

Social educator vs. Learning disability nurse?
Med jevne mellomrom dukker spørsmålet opp på internett og andre steder; «hva heter vernepleier på engelsk?» Det er altså social educator. Men hva var konsekvensene av å velge «social educator» som offisiell betegnelse? Hva og hvem var det som styrte dette valget da det i sin tid ble lansert? Her er litt av historien bak valget av social educator, noe om den engelske betegnelsen learning disability nurse, hva «nurse» egentlig betyr, og hva vi har felles med learning disability nurses. Les mer «Gjesteskribent: Social educator vs. Learning disability nurse?»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑