Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Åpne søk
Stikkord

Blogginnlegg

Heia «de vanskelige pårørende»

MAKO_stortLa det være sagt med en gang. Det kommunale tjenesteapparatet, enten vi snakker om tjenesteutøvere, administrasjon eller politikere, må lære seg å møte «de vanskelige pårørende» som en ressurs, ikke som en plage. Uavhengig av hvem de pårørende er!

1)     Sentrale politikere må ikke misbruke den makten de har i kraft av sin posisjon. Dette gjelder også, og kanskje særlig, i private settinger. Jeg vil påstå at det oftest vil være et asymmetrisk maktforhold i relasjonen mellom sentrale politikere og «vanlige» borgere. Det må politikere til enhver tid være seg bevisst. Les mer «Heia «de vanskelige pårørende»» →

1

50 år- Vi skal videre!

NVFJeg er vernepleier. Jeg er vernepleier, og grådig stolt av det. De to siste dagene har vi feiret vernepleieren. Utdanningen og fagorganiseringen. 50-års jubileum. Det har vært to fine dager. Og nødvendige dager. Og viktige dager.

I fjor trodde jeg en stund på at det skulle bli gravøl for utdanningen. Sterke krefter ønsket den nedlagt. Det ble heldigvis stoppet. Meldingen som kom i vinter er helt klar på at utdanningen skal bestå. Men også at den skal utvikles og forandres. Jubileumskonferansen, som samlet 350 vernepleiere, markerte både 50 år med historie og pekte ut retningen for hvor veien skal gå videre. Leder for NFU påpekte i sin tale at vi kan bli forandret av andre eller ta styringen selv. Jeg foretrekker det siste. Vi må utvikle miljøer som sikrer videreutvikling av en utdanning som allerede nå passer godt til de kravene som fremtidens velferdstjenester setter. Jeg har tidligere tatt til ordet for en vernepleiefaglig tenketank. For, vi skal videre. Les mer «50 år- Vi skal videre!» →

2

Gjesteskribent: Oops! – der sa eg det høgt.

Anne Hilde LystadOpplæringslova bør verne om elevane sin rett til riktig opplæring, ikkje om læraren sin rett til å ha monopol på undervisning. Det meiner eg, og no sa eg det.

Det har vært mye skole her på bloggen i det siste. Her kommer enda et innlegg. Det kan vel trykt kalles et hjertesukk. Et hjertesukk som etter min mening er helt på sin plass. Opp gjennom årene har jeg møtt mange engasjerte sosialarbeidere. Anne Hilde er en av dem som står høyt oppe på den listen. Jeg er glad for at jeg har fått sammarbeidet med henne ved et par anledninger. Hennes kompetanse og engasjement, særlig knyttet til en tverrfaglig skole, er strålende. Jeg er glad for at barnevernpedagog Anne Hilde Lystad er min neste gjesteskribent:

Oops! – der sa eg det høgt
Eg har lenge meint at der er oppgåver i skulen miljøterapeutar er betre kvalifisert for enn lærarar. Eg veit at mange lærarar meiner det same. Dei fleste av primæroppgåvene i skulen er læraren sjølvsagt den einaste kvalifiserte til, men ikkje alle. Heller ikkje alle innan opplæring/undervisning.

Oops! – der sa eg det høgt. Les mer «Gjesteskribent: Oops! – der sa eg det høgt.» →

7

Skolen min

admbyggetDette er skolen min. Ja, det er sønnen min som går her. Men. Det er også min skole. Og naboen sin skole. Han som ikke har barn som går der, eller som har gått der. Det er også skolen til de familiene som har valgt andre skoler for barna sine. Bjørndal skole er hele Bjørndal sin skole. *

Når jeg flyttet til Bjørndal for 4 år siden fikk jeg fort spørsmål om hvor sønnen min skulle gå på skole. Jeg forstod ikke spørsmålet. Nå når datteren min skal begynne får jeg også spørsmålet. Jeg forstår det bedre nå. Dessverre. Selv om jeg bor bokstavelig talt et steinkast fra barneskolen er det slik at det er blitt et vanlig spørsmål om dette er den skolen ungene mine skal gå på. Det synes jeg er synd. Fryktelig synd. Les mer «Skolen min» →

0

Til Kristin Halvorsen

Du, Kristin. Jeg sier det med en gang. Kanskje ligger løsningene på problemene dine i en liten brosjyre som ble gitt ut denne uken.

Jeg tror du og jeg er enige i mye, men kanskje særlig i en sak. Skolen er kanskje det viktigste vi kan engasjere oss i. En god skole er avgjørende både for enkeltindividene og samfunnet. En god skole handler om kunnskap og kompetanse. Og om følelser.

Som for de fleste andre fedre var det en følelsesladd opplevelse når sønnen min begynte på skolen for tre år siden. Det er kanskje ikke alle andre som opplever det, men jeg ble også rørt etter forrige foreldremøte. Et møte som bekreftet at det viktigste skolen har er lærerne. Læreren til sønnen min gjør meg glad og trygg. Som tidligere veileder for lærere i skolen har jeg også blitt rørt når vi i samarbeid med foreldre har skapt gode tilbud til barn med utviklingshemning/ autisme. Skolen skaper følelser. Skolen skal skape følelser. Nå vil kanskje noen mene at jeg er litt sær. For. Denne uken var det noe annet skolerelatert som skapte følelser hos meg. Jeg innrømmer det gjerne. Jeg ble rørt av en liten brosjyre som Utdanningsforbundet og FO i felleskap har laget. Les mer «Til Kristin Halvorsen» →

2

Lykkelig uvitenhet?

Lønn handler på ingen måte bare om absolutte verdier. Det handler om relasjoner. Din opplevelse av din egen lønn blir påvirket av andres lønn. Betyr det at det beste er å ikke vite? Neppe.

http://www.youtube.com/watch?v=HL45pVdsRvE

Du har kanskje sett klippet med apene på youtube før. Apene som leverer en stein og får mat. Det er fantastisk morsomt, men også tankevekkende. Den ene apen er fornøyd med å få agurk helt til den ser at naboen får druer for å gjøre det samme. Da blir den rasende. Ulik lønn for lik atferd/ likt arbeid skaper kraftige reaksjoner. Slik er det kanskje for oss mennesker og. Du kan være fornøyd med lønnen din helt til du får vite at andre får mer for samme arbeid eller tilsvarende arbeid. Da blir du misfornøyd.

Hva kan vi så lære av apene? En ting kunne vært, som mange kanskje vil hevde, at lønninger bør være hemmelig. Hvis lønnsforskjeller er offentlig, særlig på individnivå, vil det føre til uro. På en arbeidsplass vil det kanskje føre til dårlig arbeidsmiljø og din jobbtilfredshet vil reduseres. På samfunnsnivå kan det kanskje føre til opprør.

Jeg er selvsagt skeptisk til hemmelighold av lønninger. For det første er det lite som tyder på at synlige lønnsforskjeller på samfunnsnivå skaper stor uro i Norge. Jeg tror ikke du trenger å være redd. På tross av at vi for eksempel vet at kvinnedominerte yrkesgrupper tjener mindre enn sammenlignbare mannsdominerte yrkesgrupper fører ikke dette til noen stor storm akkurat. Selv om vi vet at topplederne tjener ufattelig mye mer enn «gutta på golvet» er det ikke akkurat slik at vi stormer gatene. Kanskje det er her vi har noe å lære av apen? At vi bør bli litt mer sinna? Det beror i såfall på om sinne fører til at den andre apen får drue den også. Det sier historien ikke noe om. Men. Sannsynligvis vil apen sakte men sikkert akseptere forskjellene, bli mindre og mindre aggresiv og fortsette med agurken.

For det andre gjør åpenhet om lønn det mulig å gjøre noe med lønnsforskjellene. Kanskje i motsetning til apene burde vi mennesker kunne  gjøre noe med grunnlaget for denne frustrasjonen. Selvsagt burde det ikke være slik at kvinnedominerte høgskolegrupper skal tjene mellom 15 og 20 % mindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Nemlig. Det har ikke velferdssamfunnet vårt råd til i lengden. Selv om apevideoen er morsom er lønnsforskjellene, som ikke ser ut til å endres nevneverdig, til å grine av.

Denne bloggposten er delvis inspirert av Alexander W. Cappelens fredagskronikk i Dagens Næringsliv 16. november. Finner den desverre ikke på nett.

0

Gjesteskribent: Hvor tett kan du gå?

Det kreves en generell kompetanseheving innen temaet seksualitet, både hos de som yter tjenester og de som mottar tjenester. Men viktigst av alt kreves det en diskusjon om hvor langt bistandsytere kan gå for å hjelpe.

Det skriver Bernt Barstad i dette gjesteinnlegget. Bernt er vernepleier og spesialist i Sexologisk rådgivning. Han jobber i habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Viktig tema. Takk for at du deler dine tanker, Bernt.

Er bruk av prostituerte løsningen for funksjonshemmede?
Jeg har ikke sett filmen Scarlet Road, som ble vist på BIFF (Bergen Internasjonale Film Festival)for noen dager siden, jeg har heller ikke tatt del i den påfølgende debatten. Derimot har jeg de siste 15 årene jobbet med funksjonshemmede og seksualitet, jeg har jobbet mer enn 20 år i habiliteringstjenesten, og har utdanning i vernepleie og sexologi. Følgelig påstår jeg å ha belegg for å mene noe om saken. Les mer «Gjesteskribent: Hvor tett kan du gå?» →

8

Annerledeslandet?

Torsdag hørte jeg han i media. Og, jeg tenker på det fremdeles. Tenker på Espen Barth Eide. Og på hans uttalelser om situasjonen i Gaza. Det er ikke noen gode tanker jeg har. For. Jeg liker ikke at vår utenriksminister, en såkalt rød-grønn utenriksminister, har en ryggmargsrefleks som tilsier at hans viktigste poeng er at Israel har rett til å forsvare seg. Les mer «Annerledeslandet?» →

0

Gi meg troen tilbake…

Vi trenger en bråkete, strategisk og faglig fagforening. En fagforening som er en premissleverandør for velferdstjenestene og samfunnsutviklingen. En tydelig, synlig og ambisiøs fagforening. Om dette skriver jeg i siste nummer av Fontene.

Det er slett ikke alle av mine lesere som er interessert i FO og fagforeninger. Da kan du slutte å lese nå. Leser du videre får du vite mer om det jeg skriver i Fontene og hvorfor jeg skriver i Fontene. Les mer «Gi meg troen tilbake…» →

3

Blogg på WordPress.com.

opp ↑