Står til? Fra mandag starter jeg med ansvaret for godt over 20 (!) tjenestemottakere, samarbeid med x antall pårørende og gud vet hvor mange ansatte…- i 50 % sykmelding og uten at noen har lagt en eneste plan eller visjon for hvordan denne nye organiseringen skal gjennomføres. Trøste og bære! (SMS jeg fikk fra en leder et sted i Norge)
Folkens. Jeg elsker måling. Det funker strålende. Så lenge det er noe å måle. For. Jeg elsker positiv forsterkning.
For noen få uker siden leste jeg en bloggpost som skulle forandre vinteren. Julen hadde vart godt inn i det nye året. Jeg var mer bleikfeit enn jeg noen gang har vært. Konstant vondt i magen. Sur var jeg sikkert. Vet ikke. Var mest opptatt av å spise boller, sjoko, chips og drikke øl. Og. For bare 10 uker siden var det totalt uaktuelt å slutte med dette også. Hvorfor skulle jeg det? Det var sikkert vanskelig. Sånne dietter er jo tull med alle deres underlig, ufyselige matvarer og rutiner. Spis dette, gjør sånn. Og dessuten. Sjoko er jo ikke bare sjoko. Det er jo selve livet.
«Alle kunne trenge en vernepleiervenn» Denne kommentaren kom på facebooksiden til enn venn av meg i forrige uke. Ville jeg satt pris på å ha en slik venn? En venn som tilrettela hverdagen min slik at jeg fikk mulighet til å delta i samfunnet på mine premisser? Les mer «Alle kunne trenge en vernepleiervenn…»
Flyktningebarn som ikke får norske venner i eget nærmiljø bør søke å finne andre flyktningebarn som de kan være sammen med. Noen som er mer lik dem selv. Gjerne andre steder enn i nærmiljøet. Det sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i radioprogrammet Lørdagsrådet her om dagen. Les mer «Finn noen som er lik deg selv…»
De fleste vernepleiere får nok disse spørsmålene, noen så tidlig som ved studiestart. Hva er vi, og hva kan vi? Hva gjør oss egentlig så særegen, og hvorfor skal vi skille oss så mye ut fra resten av «bermen»? ”Vernepleier? Hva er det? Verner dere om noe? Er det en form for helsefagarbeider? Du skulle jo heller valgt sykepleien. Da hadde du hatt flere yrkesmuligheter.” Les mer «Hva i alle dager gjør en vernepleier så himla unik?»
Unnskyld språket. Men, nå er jeg dritt lei. Lei av streng og rettferdig. Ekstra lei av rettferdig. Les mer «Jeg er dritt lei av rettferdig!»
Det er faktisk mulig å forstå. Det er mulig å forstå at foreldre fullstendig mister tillit til systemet. At de av den grunn velger oss bort. At de av den grunn prøver å fikse det selv. Det er mulig å forstå. Den erkjennelsen er bare vond. Les mer «De som velger oss vekk…»
Ja, så er vi der igjen. Mobbing er på dagsorden. I media, rundt lunsjbordene og på FAU-møter. Trond og Torbjørn, landets to mektigste politikere på feltet, gjør seg høye og mørke. Vi skal legge frem de største endringene i antimobbearbeidet på ti år, sier Torbjørn. Vi trenger strakstiltak, sier Trond. Som om vi ikke har hørt det før. Sukk. Les mer «Mobbing. Igjen. Igjen. Og igjen.»
”Pappa? Hva er nummeret til barnevernet? Det er et sånt kort nummer som ambulanse, brannvesen eller politi, sant? 113 eller noe.” Vi sitter sammen i sofaen. Vi ser på nyhetene om jenten på 13 som døde i hytten i Valdres. Det er da han spør. Hva er nummeret til barnevernet? Les mer «Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111»
Vernepleieren 