«Positiv atferdsstøtte er et rammeverk for å utvikle en forståelse av den enkeltes utfordrende atferd og måles etter hvilke effekter tiltaksplanen har på personens livskvalitet, deltakelse, muligheter til å velge relasjoner samt økt uavhengighet og kompetanse.» Les mer «Kompetanse på atferd som utfordrer»
Kanskje er jeg en av dine ledere? Kanskje er jeg fagkonsulenten i spesialisthelsetjenesten? Kanskje er jeg den aktive tillitsvalgte i FO eller kanskje er jeg den som foreleser for deg på et seminar? Kanskje er jeg din kollega som alltid smiler og ler? Kanskje er jeg kollegaen som har skader i ansiktet etter å ha «falt av sykkelen»? Kanskje er jeg den du aller minst skulle tro ble utsatt for vold? Jeg kan være hvem som helst! Les mer «Vold. Er. Vold.»
Spørsmålet er derfor ikke om mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser skal få barn, men heller hvordan vi best mulig kan legge tilrette for at de er gode nok omsorgspersoner – eller hvordan vi systematisk kan dokumentere hvor og hvordan omsorgskompetansen ikke strekker til. Det fortjener barna!! Les mer «Det fortjener barna!»
Jeg er litt redd. Redd for å bli gammel i en ny tid. Bli syk. Eller få en eller annen funksjonsnedsettelse. I den samme nye tiden.
Jeg er litt redd for at jeg skal bli forsøkt rehabilitert. Forsøkt rehabilitert tilbake til den jeg var før. Når jeg var ung, frisk eller full av alle mulige funksjoner. Tilbake til en tid der jeg ikke kostet penger. En tid der jeg bidro til felleskapet. Les mer «Omsorg. Nemlig.»
Kjære dere som har fulgt saken om barnevernet, utviklingshemming, foreldreskap og omsorgsovertakelse i Stange kommune. Saken som TV2 har satt søkelys på denne uken. Kjære dere. Det er ikke sant. Det er ikke sant at foreldreskap og utviklingshemming er så enkelt som det her fremstilles. At det er, eller bør være, et en til en forhold mellom diagnose psykisk utviklingshemming og det å ikke være i stand til å ta vare på eget barn. Det som derimot er sant er at måten utviklingshemming fremstilles i saken fører til et stempel. Et stempel som forsterker våre fordommer til utviklingshemmede. Les mer «Stemplet som psykisk utviklingshemmet»
Ingen er normale. Alle er annerledes. Det var noe sånt sønnen min på 11 sa til meg i bilen hjem fra trening her om dagen. Ingen er normale. Ah, tenkte vernepleierfaren. Les mer «Jeg e’kke vanlig, men hvem er vel det (N=1)»
I år, som i fjor og året før der, deltok vernepleierstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus på et såkalt Intensive Programme finansiert med Erasmusmidler. I dette gjesteblogginnlegget forteller Rolf Magnus Grung om dette internasjonale samarbeidet. Rolf Magnus er vernepleier og master i komplekse systemer. Han jobber på vernepleierutdanningen i Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg er glad for at han tok utfordringen med å skrive litt om dette spennende arbeidet. Her er det han skriver: Les mer «Vernepleie i internasjonalt samarbeid»
Står til? Fra mandag starter jeg med ansvaret for godt over 20 (!) tjenestemottakere, samarbeid med x antall pårørende og gud vet hvor mange ansatte…- i 50 % sykmelding og uten at noen har lagt en eneste plan eller visjon for hvordan denne nye organiseringen skal gjennomføres. Trøste og bære! (SMS jeg fikk fra en leder et sted i Norge)
Folkens. Jeg elsker måling. Det funker strålende. Så lenge det er noe å måle. For. Jeg elsker positiv forsterkning.
For noen få uker siden leste jeg en bloggpost som skulle forandre vinteren. Julen hadde vart godt inn i det nye året. Jeg var mer bleikfeit enn jeg noen gang har vært. Konstant vondt i magen. Sur var jeg sikkert. Vet ikke. Var mest opptatt av å spise boller, sjoko, chips og drikke øl. Og. For bare 10 uker siden var det totalt uaktuelt å slutte med dette også. Hvorfor skulle jeg det? Det var sikkert vanskelig. Sånne dietter er jo tull med alle deres underlig, ufyselige matvarer og rutiner. Spis dette, gjør sånn. Og dessuten. Sjoko er jo ikke bare sjoko. Det er jo selve livet.
Vernepleieren 