Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Stikkord

Catos sidespor

Kommunikasjonsbransjens portvaktfunksjon

DNMan kan kanskje ikke forvente at verken Dagens næringsliv, journalister eller kommunikasjonsbransjen selv bruker anledningen til å stille spørsmål ved hva den fremvoksende bruken av kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor får for andre enn dem selv, eller?

Dagens Næringsliv har blant annet gjennom en 11 siders reportasje i sitt lørdagsmagasin for halvannen uke siden satt søkelyset på fremveksten av kommunikasjonsrådgivere, med særlig fokus på bruken av slike i offentlig sektor. Dette har ført til en viss debatt mellom journalister og kommunikasjonsrådgivere. Ikke en gang, slik jeg kan lese det, ser de utover egen stand og posisjon. Ikke en gang stiller de spørsmål om konsekvensen av kommunikasjonsbransjens portvaktfunksjon.

For en som verken er journalist eller en del av kommunikasjonsbransjen er det med en viss grad av undring jeg har fulgt med på de siste dagers fokus på denne bransjen i DN. Det er relativt forutsigbart at det blir en diskusjon mellom journalister og kommunikasjonsrådgivere om makt og kompetanse. Yrkes- og profesjonsstolthet er en viktig forutsetning for gode resultater.

Det som derimot både er underlig og skuffende er at det verken i den 11 siders reportasjen eller i det jeg har lest av innlegg fra journalister og kommunikasjonsrådgivere i etterkant, stilles spørsmål om konsekvensene utviklingen i bransjen får for andre grupper i samfunnet. Hva gjør økt profesjonalisering og kompetanse blant kommunikasjonsrådgivere i staten for mulighetene til grupper som tradisjonelt har små ressurser til å nå frem med sitt budskap? I hvor stor grad fører kommunikasjonsrådgivernes portvaktfunksjon til at kun de med store nok ressurser til å ha et eget kommunikasjonsapparat på linje med offentlige myndigheter når frem til beslutningstakerne? DN melder at NAV har 38 personer i kommunikasjonsenheten og helsedirektoratet har 23, men bryr seg tilsynelatende lite om hvilke ressurser fattiges organisasjoner eller organisasjoner som jobber for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse har til å komme forbi myndighetenes portvakter.

Utviklingen i media, med større fokus på hurtig og direkte kommunikasjon kan være demokratibyggende, men med det fokuset kommunikasjonsbransjen og journalister viser i DN i disse dager undrer jeg på om ikke de bidrar til å sementere maktforskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Derfor oppfordrer jeg begge yrkesgrupper til å se ut over sin egen interne diskusjon og stille kritiske spørsmål ved konsekvensene utviklingen av den omtalte bransjen får for andre enn dem selv.

Syden

20120727-201305.jpg

Plutselig befinner jeg meg der. Ser på en haug med barn danse. Klokken er over halv elleve på kvelden. Jeg. Med en halvliter i hånden. Andre med Sangria og drinker. Kultursjokket er fullkomment. Og jeg er pokker ikke noe annerledes enn de rundt meg.

Årets sommerferie er i boks. Det er bra. Det fikk meg til å tenke på denne lille snutten som jeg skrev forrige sommer. Jeg trodde den var slettet, men plutselig fant jeg den. Som om den absolutt ville at jeg skulle få svar på mine sydenutfordringer. Kanskje du kan bistå?

Syden
Plutselig befinner jeg meg der. Ser på en haug med barn danse. Klokken er over halv elleve på kvelden. Jeg. Med en halvliter i hånden. Andre med Sangria og drinker. Kultursjokket er fullkomment. Og jeg er pokker ikke noe annerledes enn de rundt meg.

Jeg er i Syden. Og jeg må innrømme; det er for det meste flotte greier. Leser man Dagsavisen, Dagbladet, eller helst litt mer fancy magasiner er selvsagt en god gammeldags sydenferie noe man ikke skal snakke høyt om. Særlig for en som meg med stødig erfaring som Lonely Planet backpacker. Men jeg. Innrømmer det lett. Syden er deilig. Jeg er på Sea Club, Alcudia, og har ikke lyst til å dra hjem. Det er fantastisk med stabil varme. Og enda bedre, jeg tenker knapt en tanke. Les mer «Syden»

Et mangfoldig mangfold

Foto:Hans Anders Museth Brønmo
Foto:Hans Anders Museth Brønmo

Etter en uke med debatt om hva som er norsk kultur er det på tide å komme videre. Vi må bruke mindre tid på å beskrive hvordan Norge har sett ut og hvordan Norge ser ut. Og mer tid på å beskrive hvordan Norge skal se ut. Hvordan ser egentlig fremtidens mangfoldige Norge ut?

Det kan være at grunnen til at jeg vil videre er at jeg egentlig ikke forstår noen ting av debatten. Jeg forstår i hvert fall ikke hva norsk kultur er. Jeg forstår kanskje ikke den intellektuelle fiffens språkbruk eller politikernes ordkløveri. Jeg henger kanskje ikke helt med. Kanskje er det bare det at jeg er mer opptatt av hverdagen her på Bjørndal. Les mer «Et mangfoldig mangfold»

Barnevernfaglig førstehjelpskompetanse

FørstehjelpHun har langt lyst hår. Blå øyne. Ring i nesen. Litt yngre enn meg selv. Jeg traff henne i romjulen. Og. Jeg klarer ikke glemme henne. Møtet med henne gjorde meg til et litt dårligere menneske. Jeg skuffet meg selv i romjulen. Derfor denne oppfordringen. I inngangen til et nytt år. Vær bedre enn meg. Bedre enn det jeg var i møte med henne.

Plutselig stod hun der. I heisen. Litt fnisete siden hun nettopp hadde dultet borti et eldre ektepar. Hun smilte søtt til meg. Hun var umulig å ikke legge merke til. Umulig å ikke legge merke til der hun litt ustødig stod med et sløret ufokusert blikk. Sammen med mannen sin som tydeligvis passet på henne. Jeg rakk å synes litt synd på henne. Jeg rakk å tenke at det var litt trist at hun måtte bruke denne romjulsturen på båten til å ruse seg. Før heisen nådde frem, og vi gikk av.

Hva skal egentlig til for at man griper inn i andre menneskers liv? Hva skal til for at man handler uten at folk ber om det selv? Ikke at man møter en ruset dame i en heis på en båt… Les mer «Barnevernfaglig førstehjelpskompetanse»

God jul!

NisseDenne bloggposten er sannsynligvis ikke så interessant for deg. Ja, bortsett fra at formålet egentlig bare er å takke for det gamle, og ønske deg en fortreffelig flott jul! Håper du vil fortsette å lese bloggen min når den våkner til liv i januar.

Det er litt underlig å plutselig lese om seg selv i Klassekampen. Jeg begynte dette året med å trekke meg fra ledelsen i FO. Året avsluttes med at avgangen blir omtalt i Klassekampen. Ja, da tenker jeg det er på tide å takke for det gamle og ta juleferie. Les mer «God jul!»

Heia «de vanskelige pårørende»

MAKO_stortLa det være sagt med en gang. Det kommunale tjenesteapparatet, enten vi snakker om tjenesteutøvere, administrasjon eller politikere, må lære seg å møte «de vanskelige pårørende» som en ressurs, ikke som en plage. Uavhengig av hvem de pårørende er!

1)     Sentrale politikere må ikke misbruke den makten de har i kraft av sin posisjon. Dette gjelder også, og kanskje særlig, i private settinger. Jeg vil påstå at det oftest vil være et asymmetrisk maktforhold i relasjonen mellom sentrale politikere og «vanlige» borgere. Det må politikere til enhver tid være seg bevisst. Les mer «Heia «de vanskelige pårørende»»

Skolen min

admbyggetDette er skolen min. Ja, det er sønnen min som går her. Men. Det er også min skole. Og naboen sin skole. Han som ikke har barn som går der, eller som har gått der. Det er også skolen til de familiene som har valgt andre skoler for barna sine. Bjørndal skole er hele Bjørndal sin skole. *

Når jeg flyttet til Bjørndal for 4 år siden fikk jeg fort spørsmål om hvor sønnen min skulle gå på skole. Jeg forstod ikke spørsmålet. Nå når datteren min skal begynne får jeg også spørsmålet. Jeg forstår det bedre nå. Dessverre. Selv om jeg bor bokstavelig talt et steinkast fra barneskolen er det slik at det er blitt et vanlig spørsmål om dette er den skolen ungene mine skal gå på. Det synes jeg er synd. Fryktelig synd. Les mer «Skolen min»

Annerledeslandet?

Torsdag hørte jeg han i media. Og, jeg tenker på det fremdeles. Tenker på Espen Barth Eide. Og på hans uttalelser om situasjonen i Gaza. Det er ikke noen gode tanker jeg har. For. Jeg liker ikke at vår utenriksminister, en såkalt rød-grønn utenriksminister, har en ryggmargsrefleks som tilsier at hans viktigste poeng er at Israel har rett til å forsvare seg. Les mer «Annerledeslandet?»

En helhetlig integreringspolitikk?

Inga Marte, du kan være stolt av din første melding til stortinget som statsråd. Det er knallbra og helt nødvendig med en politikk for integrering som har et helhetlig fokus på forhold knyttet til situasjonen for folk med innvandrerbakgrunn. Ikke bare er det nødvendig for folk med innvandrerbakgrunn selv, men også for den generelle samfunnsutviklingen.

I går la du som inkluderingsminister frem en stortingsmelding om integreringspolitikken; «En helhetlig integreringspolitikk». Jeg tør påstå, arbeidet for et inkluderende mangfoldig samfunn er den viktigste utfordringen vi står overfor. Et samfunn der annerledeshet sees på som en ressurs. Et samfunn uten ”vi” og ”de”. Et samfunn der vi alle er ”oss”. Dette har jeg skrevet om mange ganger før på bloggen min.

Jeg bor i den delen av landet med størst andel folk med innvandrerbakgrunn. Søndre Nordstrand i Oslo. Og, jeg er svært glad for at vi har en regjering som ikke bare snakker om krav, begrensninger og lovverk når den snakker om integrering. Det er knallbra at dere har stort fokus på arbeid, skole, SFO og barnehage. Tidlig innsats. Likestilling og likeverd. Tiltak som bidrar til gode nærmiljø. Fokuset på barn og unge både samsvarer med de behovene vi som bor her er opptatt av, og selvsagt politikken regjeringen fører. Fortsatt gratis kjernetid i barnehage, forsøk med gratis SFO og et kompetanseløft med fokus på rekruttering av kvalifisert personell i skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn er tiltak jeg ønsker veldig velkommen. Bra jobbet!

Navnet på meldingen er jo selvsagt totalt misvisende. Dette er ikke en melding om en helhetlig integreringspolitikk. Hvis det er det er den totalt mislykket. Jeg har full forståelse for at dere ønsker å ha fokus på helhet, men det er jo helhet i forhold til en gruppe. En helhetlig integreringspolitikk handler selvsagt ikke om enkeltgrupper. Veldig mange av utfordringene og tiltakene dere påpeker gjelder for mer enn innvandrerbefolkningen. Det gjelder for mennesker med funksjonsnedsettelser. Folk med sosiale utfordringer, og andre som på en eller annen måte ”faller utenfor”. En helhetlig integreringspolitikk handler om oss alle. Det denne meldingen gjør er å isolere integreringsbegrepet. Det vil gi utfordringer for deg senere. Hva er det stortingsmeldingen om situasjonen for personer med utviklingshemning, som kommer til våren, da skal omhandle? Hvis dere allerede har laget en helhetlig integreringspolitikk?

Jeg har sagt det før og kommer antakeligvis til å si det igjen. La oss ikke redusere integrerings- og inkluderingsbegrepene til noe som omhandler enkeltgrupper. Og ikke minst, dere i inkluderingsdepartementet bør tenke over begrepsbruken deres. Det kan kanskje høres ut som bagateller, men jeg mener det kan ha både politiske og praktiske konsekvenser. Om du er uenig med meg, hadde det vært fint om dere tydeliggjorde hva dere legger i disse begrepene. Nemlig.

Du kan jo se her hva Audun svarte meg når jeg påpekte akkurat det samme når han laget mandatet til Inkluderingsutvalget.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑