Har du hørt det? Det er noen som er redd. Det er noen politikere som er redd. De er redd for at Downsfolket* skal ta over landet. De er redd for at en babyboom med barn med Down syndrom skal feie over landet. De er redd for de skal komme i store mengder fra utlandet. De er redd for at de skal invadere stortinget. Er du redd?
Jeg er ikke redd, jeg er opprørt. Opprørt over de som styrer landet vårt. Denne blogg posten er ikke om hva jeg mener om ultralyd tidlig i svangerskapet. Den er ikke om asylpolitikk, og heller ikke om Down syndrom. Den er om Dritan Kreshpaj og om Marte Wexelsen Goksøyr . Den er om verdighet.
Både Dritan og Marte har vært i media i det siste. Bortsett fra at begge har Down syndrom er det nok lite disse to har til felles. Men begge gir meg assosiasjoner til politikere som ikke gjør jobben sin. Politikere som faktisk gjør det motsatte, som er passivt ansvarsløse eller går over streken.
Dritan er asylsøker fra Albania. Han er døv, uten talespråk og har en alvorlig nyresykdom. Han kom til Norge som barn. I Norge får han tett oppfølging av høyt kvalifisert personell. Albanske myndigheter bekrefter så vidt jeg vet at de ikke har noe tilbud til Dritan. Likevel får han ikke oppholdstilatelse i Norge. Han kan når som helst bli kastet ut av landet. De som kjenner Dritan sier at om så skjer vil det få svært alvolige følger for helsen hans. Jeg mener ikke at utviklingshemning skal føre til automatisk asyl. Men jeg mener sterkt at Norge skal vise menneskelige hensyn. Det kan jeg ikke se at blir gjort i denne saken. Hvorfor får ikke Dritan bli i Norge? Innvandringspolitiske hensyn. Norske myndigheter er redd for at norge skal bli oversvømmet av personer med utviklingshemning, nyresvikt eller dårlig hørsel. De er redd for at foreldre fra alle verdens hjørner skal dumpe sine barn her i Norge.Til dere redde politikere, dere som sitter og ser dette skje: Skam dere!
Denne uken var Marte på Stortinget (se her for mer om Marte). Invitert av KrF. Der var også Jens. Hun ville vite hva han mente om tidlig ultralyd og faren for å utvikle et sorteringssamfunn. Et samfunn der personer med Down syndrom er utrydningstruet (som Marte så treffende beskriver det på sin t-skjorte). Jeg skal ikke her mene noe om forslaget om ultralyd (skal sikkert skrive om det senere). Det som opprører meg er reaksjonen fra politikerne på Martes besøk på stortinget. Et besøk som nå fører til at de skal evaluere besøksreglene i Stortinget. Et besøk som har fått ledende Arbeiderparti-politikere til å hevde at det var uverdig av KrF å invitere henne, og at dette var grov utnytting. Det er dette som opprører meg. Det er vanlig å invitere folk til Stortinget. Mange andre har skapt medieblest i stortinget. Men når Marte kommer dit så skal de plutselig endre reglene. Er det virkelig slik at dere vil innskrenke den demokratiske muligheten personer med Down syndrom har til å utrykke det de mener overfor dere politikere? Skiltet er enkelt: «Down syndrom- ingen adgang!» Politikere som reagerer slik: Skam dere!
Arbeiderpartiet har med sitt integreringsutvalg satt som ambisjon at vi skal være verdens mest inkluderende samfunn. Det er en ambisjon jeg deler. Skal vi få det til må vi gjøre noe mer enn å snakke som Støre. Vi må handle. Nå er det på tide å vise handlekraft. La Dritan bli. Inviter Marte tilbake til stortinget. Vis verdighet.
*Ordet Downsfolket er hentet fra Ut i vår hage episoden Frelseren. Gir noen ekstra perspektiver å se denne nå, synes jeg.
Cato Brunvand Ellingsen 
18/02/2011 at 22:33
Say no more… Godt sagt. Vi er alle verdifulle mennesker. Uten et felles globalt samfunn satt sammen av den enkeltes syn og etniske bakgrunn er vi ikke selvstendige individer med vår egen autonomi, uten ulikeheter og manfold hos alle mennesker er det ikke noe samfunn, men en statisk maskin som ikke gir mening og er dynamisk og verdiskapende. Skal vi være et utviklende og dynamisk samfunn er det alles ulikheter som skaper meninegen med livet og gjør det meningsfullt, dette er absålutt verdiskapende, noe som samfunnet søker etter. Er det ikke det vi alle søker etter ? Hva er galt med det ?
19/02/2011 at 08:59
Hei Bjørn. Liker godt din setning: «Skal vi være et utviklende og dynamisk samfunn er det alles ulikheter som skaper meninegen med livet og gjør det meningsfullt…»
Det er ikke alle som er enig med meg. Det er fint at det blir litt diskusjon av dette. For at dere som leser denne bloggposten skal få se kritikk som jeg har fått legger jeg ut denne kommentaren som jeg fikk på facebook:
«Skuffende Cato. Ikke et eneste argument for noe som helst, men en samling verdiladede utsagn uten begrunnelser. Med konklusjon (implisitt) at våre politikere er styrte av frykt.»
Og her er mitt svar:
Du har selvfølgelig helt rett. Dette er en samling av verdiladede utsagn. Og bruken av ordet «redd» er et retorisk grep. På samme måte som når politikere sier at de er «bekymret» for den store strømmen av flyktninger og derf…or må stramme inn. På samme måten som politkerne bruker begrepene «uverdig» og «grov utnytting» på Goksøyr sitt besøk i stortinget. Politikere driver selvfølgelig med politikk, ikke med redsel.
Jeg mener forsåvidt argumentene ligger implisitt i beskrivelsene min av sakene:
Dritan: Jeg betviler at det vil komme så mange nye funksjonshemmede som følge av en ev oppholdstillatelse for Dritan. Og kanskje viktigst; jeg mener at man her ikke tar tilstrekkelige menneskelige hensyn i denne saken. Ingen mennesker må være et virkemiddel i seg selv. Jeg mener at politikerne må gripe inn, ikke være passivt ansvarsløse.
Marte: Et av poengene mine er at her gjør man forskjell på folk, når det er problematisk at hun kommer til stortinget. Jeg burde kanskje skrevet noe om at mennesker med utviklingshemning ofte blir nedprioritert. At vi ser klare tendenser til økende segregering. At oppstyret rundt stortingsbesøket kan sees på som et symbol på dette.
Til slutt, og kanskje viktigst, på et langt svar. Kanskje hovedpoenget mitt handler om verdier. Her er to vidt forskjellige saker der politikere på forskjellige måter signaliserer holdninger/ verdier som er lite forenelig med en human og inkluderende politikk.
Og det ble en liten, men god diskusjon på min facebook side: http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=631161690
19/02/2011 at 22:45
Hei! Blir glad når jeg ser noen skrive om Dritan. De siste to ukene har Dritan surret i hodet mitt, hvordan vi (som i Norge) tillater å sette et åpenbart sårbart menneske i en situasjon som (de facto) betyr at vi sender ham i døden. En vesentlig forskjell mellom Dritans dødsdom og andre menneskers dødsdom er blant annet at andre mennesker kan bruke sitt språk for å påvirke dommen, be om barmhjertighet og til syvende og sist bruke sitt rasjonelle jeg når timen er kommet…vi har hørt om å forsone seg med dommen. Dritan har ikke språket. Vi må være hans språk. Men Dritan vil heller ikke komme til å forstå hva som skjer med ham! Hvor er det blitt av de han er glad i? Hvorfor tar noen mennesker jeg ikke kjenner hardt i meg, stikker meg med sprøyte og dytter meg i en bil? Hans dødsdom begynner å effektueres i det politiet henter ham i boligen. Derfra og til han dør er det to ting som gjelder; Bunnløs redsel og umenneskelig smerte.
Jeg har skrevet et innlegg om Dritan på Nye Meninger i Dagsavisen – her er link; http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread128340/#post_128340 Spre det og del det med alle du kjenner!
21/02/2011 at 08:51
Du skriver godt om situasjonen til Dritan hos Dagsavisen. Får håpe noen med makt leser det.
21/02/2011 at 08:54
Mange har reagert på behandlingen Marte har fått knyttet til sitt besøk i Stortinget. Les for eksempel dette:
http://www.ivarjohansen.no/temaer/offentlig-styring/2929-lobbyister.html
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stanghelle/article4036251.ece