Ah. De jobber vel bare for utviklingshemmede de vel. Er det så nøye da? Ja, og for rusmisbrukere og psykisk syke. Men mest for utviklingshemmede. De jobber i hvertfall ikke på sykehus der du og jeg kan havne. Jeg har hørt at det er noen på sykehjem et par steder. Da er det vel i det minste en sykepleier på bakvakt. Det er vel ikke så nøye om vi setter krav til dem som skal bli vernepleiere, er det vel? Les mer «Er det så nøye, da?»
Det begynner riktig nok å bli en del år siden. Siden jeg jobbet i habiliteringstjenesten for barn. Siden jeg veiledet ansatte i barnehager og skoler. Veiledet dem som jobbet for barn med utviklingshemming og/ eller autisme. Men. Det er vanskelig å glemme det mange av oss har ment lenge. Deler av skoleverket svikter. Svikter barna. Les mer «Uten mål og mening!»
En gang for ikke altfor mange år siden satt vi på fagforeningskontoret og malte plakater. Det var første mai og vi skulle ut i gatene og marsjere. Markere vår protest mot det blå styret. Mot kalkulatorhøyre som hadde gjemt vekk faget vårt. Som prioriterte ned våre vernepleierfaglige vurderinger. På plakatene stod det «Ta faget vårt tilbake». Det var en klar beskjed. En beskjed som gikk både til politikerne og til oss selv. Vi kunne ikke akseptere å bli spilt utover sidelinjen av de økonomiske og administrative vurderingene. Vurderingene som rammet inn det vernepleierfaglige i alt for trange båser. Les mer «En stille revolusjon»
Vernepleierkonferansen 2017 startet kanskje med en liten drøm jeg hadde. Resultatet ble heldigvis mye mer enn det. Resultatet var 250 vernepleiere samlet over 2 dager til fagutveksling og nettverksbygging. Det handlet om 28 forelesere som delte sin kunnskap om ulike relevante tema for oss vernepleiere. Det handlet om vernepleie. Les mer «#vernepleierkonferansen»
For 4 måneder siden ble jeg leder for folk som jobber i tjenester for utviklingshemmede. Det er en jobb som krever det min direktør kaller m i tredje: Mening. Mot. Mestring. Det er ikke vanskelig å finne meningen i en slik jobb. Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn å jobbe for mennesker med utviklingshemming. I dette arbeidet er vi menneskerettighetenes frontsoldater. Det gir mening. Les mer «Lille speil på veggen der, hvem er….»
Selv om Trump kanskje bidrar til en vanskeligere verden, gjør han det kanskje litt lettere for oss vernepleiere. Lettere å være tydelig på hva vi står for som profesjon, som yrkesutøvere og kanskje også som mennesker. Les mer «Trump, altså»
Godt nytt år! Jeg vil gjerne benytte anledningen til å sette fokus på språk og begrepsbruk. Jeg er ikke tilhenger av nyttårsforsett og den slags. Men nyttårsoppfordring. Det klinger litt bedre, i hvert fall i hodet mitt. Les mer «Språk og begrepsbruk i det nye året.»
… kom jeg fram til at den egentlige drivkraften, den som gir meg klump i halsen, er når jeg får andre til å sveve. Den blandingen av enorm glede, stolthet, mestring og trygghet man ikke klarer å skjule, men som sender signaler til omverden med hele kroppen. Les mer «Sveve»
Hvert år sier jeg noen ord til våre fine ansatte på julebordet. I år ville jeg snakke om noe som jeg spesielt brenner for, både i mitt virke som leder og som menneske. Psykisk helse. Brenner jeg slik for dette fordi jeg har en far som fikk diagnosen bipolar lidelse da jeg var 12 år gammel? Fordi jeg selv har opplevd hvor stor forskjell det er når pappa er syk og når han er frisk? Fordi jeg som pårørende har opplevd hvordan en fleksibel og raus arbeidsgiver bidro til at min far og vår familie kunne leve et mer normalt liv i hverdagen med alle våre oppturer og nedturer? Fordi jeg som datter har opplevd pappas åpenhet og humor om sykdommen sin med stolthet, som igjen har normalisert og forenklet min hverdag og opplevelse av lidelsen? Les mer «God jul og et godt (nok) nytt år»
Vernepleieren 